Zeiner, Pål
Barn og unge med ADHD
320 s. Vollen: Tell forlag, 2004. Pris NOK 320
ISBN 82-7522-261 - 3
Boken Barn og unge med ADHD henvender seg i første rekke til pårørende og fagfolk, og da særlig barnehagepersonell og lærere som kommer i kontakt med barn og unge med AD/HD. Boken ble utgitt i forbindelse med ADHD-foreningens 25-årsjubileum i 2004.
Boken gir en systematisk og oppdatert oversikt over AD/HD hos barn og unge gjennom 15 kapitler som er utarbeidet av 12 forfattere med ulik faglig bakgrunn. Den medisinske delen er skrevet av barnepsykiater Pål Zeiner, som man merker har lang klinisk erfaring på området. På en oversiktlig og grundig måte beskrives historikk, diagnostikk, forekomst, årsaker, komorbiditet og medikamentell behandling. Når det gjelder kriteriene for AD/HD-diagnosen, skriver forfatteren på s. 39 at forstyrrelsen opptrer i forskjellige situasjoner, for eksempel både i skole og hjemmet, så vel som ved klinisk undersøkelse. Dette kan muligens misforstås, for ifølge både ICD-10 og den amerikanske diagnosemanualen DSM-IV krever diagnosen at symptomene må være åpenbare i minst to forskjellige situasjoner, men altså ikke nødvendigvis i flere. Dosering av sentralstimulerende midler er ikke spesifikt omtalt, så her vil leger måtte hente informasjon fra andre kilder. Det er bra at det nye medikamentet atomoksetin er tatt med, men medikamentet produseres som kapsler og ikke tabletter som angitt i teksten.
Boken inneholder nyttig informasjon om hva nevropsykologisk kunnskap kan bidra med når det gjelder forståelse, diagnostikk og behandling av AD/HD. ADD (Attention deficit disorder) er oversiktlig beskrevet i et eget kapittel. ADD er en tilstand som lett kan overses, men som har fått økt oppmerksomhet de senere år, og hittil har det vært vanskelig å finne god og dekkende informasjon om tilstanden på norsk. I et godt skrevet kapittel om individuell psykologisk hjelp er det tatt med et avsnitt om behandlingsmetoder uten dokumentert effekt, noe som er lite omtalt i norsk faglitteratur og som foreldre ofte spør om.
Boken behandler også temaene jenter med AD/HD, ungdom med AD/HD, søskenproblematikk, det å være foreldre til barn med AD/HD og organiseringen av hjelpeapparatet. Tiltakssiden er utførlig beskrevet, både når det gjelder tiltak for familien og pedagogiske tiltak i barnehage og skole, inkludert alternative skoletilbud. Til sist kommer et kapittel om ADHD-foreningens rolle.
I flere kapitler har forfatterne brukt kasuistikker, som blant annet illustrerer hvor forskjellige barn med AD/HD kan være.
Det er prisverdig at ADHD-foreningen har bidratt til utgivelsen av denne boken, som er den første i sitt slag på norsk. Alt i alt er dette en nyttig bok for pårørende og fagfolk, herav også allmennleger og barneleger som kommer i kontakt med barn og unge med AD/HD.
