Vi takker for den relevante kommentaren fra Reikvam & Landmark.
Vi er enig i at slagpasienter kanskje har nytte av statiner selv om de ikke har konstatert koronarsykdom eller har risikofaktorer for aterosklerose, for å hindre koronare episoder i fremtiden. HPS-studien gir støtte for dette synet (1). Vi lot være å trekke frem denne problemstillingen, da vår hensikt var å diskutere nytten av statiner ved hjerneslagsykdommen (2). Noen mulige forklaringer på den manglende profylaktiske effekten av statiner når pasienten hadde gjennomgått et cerebrovaskulært insult, er diskutert i publikasjonen fra HPS-studien (1). Vi vil nok en gang poengtere at ingen av de statinstudiene som er gjennomført, har hatt som mål å vurdere nytten av statiner ved sekundærprofylakse mot hjerneslag. For å kunne gjøre dette tilfredsstillende, må hjerneinfarktene klassifiseres bedre med tanke på patofysiologi. En nylig publisert studie av Tirschwell og medarbeidere viste at 1 mmol/l økning i totalkolesterol økte risiko for iskemiske slag med 17 % (3). Ved slag knyttet til aterosklerose i store arterier var økningen hele 44 %, mens det for lakunære infarkter var en risikoøkning på 26 % per mmol/l økning i kolesterolnivå. I den største gruppen pasienter var det ingen sikker mekanisme bak slaget. Risiko økte 16 % hos disse. Hos dem med hjerteemboliske slag steg risiko med 10 % per mmol/l økning i kolesterolnivå, en økning som ikke ble signifikant.
De statinstudier som til nå er gjennomført, må antas å ha en betydelig overvekt av slag knyttet til aterosklerose i store kar og viser derfor effekt av statinbehandling. Dersom man gir statiner til alle med hjerneinfarkt, er det grunn til å tro at statineffekten blir betydelig utvannet, i alle fall når det gjelder å forebygge nye hjerneinfarkter. Vi tror det er behov for studier som kan gi oss retningslinjer for en mer differensiert sekundær profylakse ved hjerneslagsykdommen, slik at vi ikke ukritisk setter pasienter på behandling som de ikke har dokumentert nytte av.
