Foto Mark L. Stephenson/Corbis/SCANPIX
Fritt hemoglobin er toksisk. Derfor må det pakkes inn. Hos de fleste virveldyr er hemoglobinet kapslet inn i celler, med eller uten kjerne. Våre erytrocytter er bikonkave. Denne formen gir et optimalt forhold mellom volum og overflate, slik at gassvekslingen over membranen blir effektiv. En kule med samme volum ville bare ha hatt halvparten av overflatearealet. Dessuten gir denne formen erytrocyttene stor fleksibilitet. Erytrocyttene har en gjennomsnittlig diameter på 8 µm og må passere kapillarer med diameter på 2 – 3 µm når de skal avgi sitt oksygen. Det gjør de ved å strekke seg ut eller krølle seg sammen mens overflatearealet holder seg konstant. Erytrocyttene har hatt denne formen i millioner av år, men vår generasjon er den første som har «sett» dem. Det er vel ikke bare en hematolog som synes de er vakre?
Innpakningen er ikke problemfri. På utsiden av erytrocyttmembranen sitter antigener som kan utløse alvorlige transfusjonsreaksjoner eller autoimmun hemolytisk anemi. I en krisesituasjon taper man verdifull tid på å finne forlikelig blod. Erytrocyttransfusjoner kan også (heldigvis meget sjelden nå til dags) overføre farlige infeksjoner. Derfor forskes det intenst for å finne erstatninger for erytrocyttene. Noen forsøker å fremstille hemoglobinbaserte produkter, andre satser på perfluorokarbonbaserte oksygenbærere. Noen av produktene forsøkes pakket inn i liposomer. Forskerne klarer det nok før eller senere. Men de nye hemoglobinlegemene blir neppe så vakre som de ekte.
