Spøkelsesforfattere skjuler seg bak hver tiende vitenskapelige artikkel i de internasjonale tidsskriftene. Nå står en dansk lege frem og forteller om sin erfaring med såkalt «ghost writing».
I Ugeskriftet står en lege for første gang frem og forteller om det han kaller et forsøk på «ghost writing», eller bruk av fiktive forfattere. Overlege Peer Wille-Jørgensen ved Bispebjerg Hospital i København, og to andre overleger, fikk våren 2003 et manuskript fra legemiddelfirmaet AstraZeneca i Sverige. Legemiddelfirmaet mente legene kunne være interessert i å stå som forfattere på oversiktsartikkelen. Artikkelen konkluderte med at firmaets produkt mot magesår var signifikant mer effektivt enn konkurrentens produkt.
- Jeg hadde ikke bidratt med noe til artikkelen, den var skrevet av firmaet. Jeg avviste med det samme, sier han til Ugeskriftet. Han tok kontakt med AstraZeneca, som forsvarte seg med at det var en glipp. Medisinsk direktør i AstraZeneca, Stig Waldorff, avviser at dette var snakk om fiktivt forfatterskap. - Det er snakk om et utkast som er en oppfordring til samarbeid, ikke et ferdigskrevet manuskript, sier han.
En studie publisert i JAMA i 1998 viste at så mye som hver tiende artikkel i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter ikke er skrevet av personene på forfatterlisten, men av for eksempel legemiddelfirmaer eller andre interessenter.
Peer Wille-Jørgensen glemte hele saken, inntil han i januar i år fikk høre om en episode i Storbritannia. To ledere i GlaxoSmithKline og AstraZeneca uttalte seg for det britiske parlamentets vitenskapskomité, som har sett nærmere på legemiddelindustriens innflytelse på legemiddelutgiftene i landet. Her svarte de to avkreftende på spørsmål om bruk av spøkelsesforfattere er utbredt i industrien. De avviste på det sterkeste at dette finner sted i deres firma. - Da jeg hørte dette ble jeg opprørt, sier Wille-Jørgensen. Sammen med direktør i Det Nordiske Cochrane Center skrev han et innlegg i BMJs elektroniske leserbrevdebatt. Han understreker at bruk av spøkelsesforfattere kan få konsekenser for behandling av pasienter.
- Dette er en praksis vi tar sterkt avstand fra. Jeg kjenner ikke til at dette har skjedd i Tidsskriftet, men er likevel klar over at det er et stort problem internasjonalt, sier redaktør Charlotte Haug i Tidsskriftet. Hun mener problemet trolig er størst for de prestisjetunge internasjonale tidsskriftene, der det tross alt er mye å vinne på å stå på en forfatterliste.
Ifølge Vancouverreglene er det strenge kriterier som skal oppfylles for å stå på en forfatterliste. - Det alvorlige med fiktive forfatterskap er at man forsøker å skjule noe for legene. Det er ikke forbudt for legemiddelfirmaer å skrive artikler i medisinske tidsskrifter, men da må leserne få vite at det er et firma som står bak. Det er også alvorlig å ta æren for noe man ikke har gjort, sier Haug, og sikter til forfattere som lar seg bruke.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visnyhet?vp_id=8235
