Davey, Patrick
The ECG in clinical decision-making
352 s, tab, ill. London: Royal Society of Medicine Press, 2004. Pris NOK 342
ISBN 1 -85315-535 -7
Dette er en lærebok i anvendt EKG, ifølge omslaget beregnet på lege- og sykepleierstudenter samt på leger i alle spesialiteter.
Som boktittelen sier, er forfatterens hovedbudskap at EKG-tolkingen må tilpasses den kliniske sammenhengen. Derfor er det veksling mellom kapitler om EKG og lange kapitler om differensialdiagnoser, for eksempel om brystsmerter, dyspné, hjertesvikt og synkope. Både undersøkelsesmetoder og behandling berøres. Dette blir imidlertid overfladisk.
Det vanskelige pedagogiske valget i en EKG-bok er om man skal satse på en grunnleggende forståelse eller på gjenkjennelse. Som i de fleste små til mellomstore EKG-bøker, velges også her grunne og utydelige forklaringsmodeller, for eksempel om årsakene til ST-hevning og -senkning. Boken er rikt illustrert med strektegninger av vekslende kvalitet og 25 mm/s EKG. For en nordisk leser som trives best med 50 mm/s registreringer, blir det ofte litt smått og gnidrete. Det mangler omtale av tekniske forhold ved EKG-registreringen og feilkoblinger, og normalverdier defineres ofte ikke.
Leseren får en følelse av at boken er skrevet for mange år siden, for så å ha ligget inntil en ujevnt gjennomført oppdatering før utgivelsen. Dette gjelder særlig diskusjonen av venstre ventrikkel-hypertrofi, ventrikulær ekstrasystoli og akutt koronarsyndrom.
Dette er en førsteutgave, og det merkes ved en rekke faglige trykkfeil. F.eks. feilstaves Sokolow (med hypertrofien) og Friedreichs ataksi, og enkelte EKG er feilmerket. Forfatteren virker lite fortrolig med skjult Wolff-Parkinson-White-syndrom. Takykardier med utspring i høyre ventrikkels utløp har som regel god prognose, og det er feil når forfatteren hevder at den vanlige årsak er arytmogen kardiomyopati. Det er også feil at grenreentryventrikkeltakykardi særlig rammer ellers friske hjerter. Generelt uttrykkes en tilbakeholdenhet med ablasjoner som i dag virker uberettiget. En aberrant overledet atrieflimmer vises som eksempel på ventrikkeltakykardi.
Passer boken for noen? Dessverre tror jeg ikke det. Den holder ikke mål som lærebok i EKG; den trener ikke opp til systematisk analyse, eksemplene er forminsket så mye at man ikke selv kan måle noen intervaller, og den forklarer for lite. Den erfarne kliniker vil mange steder nikke gjenkjennende til kloke kommentarer, men nytten av boken svekkes av de mange unøyaktigheter og feil.
