Holmsen, Merete
Samtalebilder og tegninger
En vei til kommunikasjon med barn i vanskelige livssituasjoner. 207 s, ill. Oslo: Damm, 2004. Pris NOK 349
ISBN 82- 496 -0893 -3
Bokens målgruppe er først og fremst barnevernspedagoger, spesialpedagoger, ansatte ved pedagogisk-psykologisk tjeneste(PPT), helsestasjoner, barneverninstitusjoner og andre som kommer i kontakt med små barn i vanskelige livssituasjoner. Med økende samfunnsmessig vekt på fastlegens rolle overfor familier og barn i krise og barn som pårørende, vil den også være et hjelpemiddel for leger som er uvant med å snakke med barn i profesjonell sammenheng. Boken gir en teoretisk innsikt i den terapeutiske samtalen. Den er også en praktisk veileder til det å bruke bilder som appellerer til barn som utgangspunkt for samtale om vanskelige temaer som f.eks. legebesøk og sykehusinnleggelse, konflikter eller vold i familien, sjalusi eler sorgreaksjoner. Boken inneholder 18 fargebilder av museungen Marius og bamsen hans i ulike situasjoner og er en videreføring av boken Samtalebilder – en vei til kommunikasjon med barn (1) av samme forfatter, men kan brukes uavhengig av denne.
Bokens fem første kapitler er teoretiske og tar for seg kriser og barns mestring i vanskelige livssituasjoner, anerkjennende og empatisk kommunikasjon, etiske problemstillinger knyttet til terapeutiske samtaler med barn, historiefortelling og bruk av narrativer og andre viktige aspekter ved barnesamtalen. De tre neste kapitlene er praktisk rettet og tar for seg praktisk tilrettelegging, bruk av samtalebilder og en samtaleguide. De to neste kapitlene tar for seg barns egne tegninger og til slutt det nødvendige etterarbeidet. Boken har en fyldig litteraturliste og aktuelle nettadresser og har i tillegg en liste over aktuell barnelitteratur. De 18 plansjene som følger med kan rives ut og brukes hver for seg og i den rekkefølge det måtte passe.
Konkrete hjelpemidler som lek, tegning og bruk av bildemateriale er viktige hjelpemidler for å etablere kontakt og dialog med barn. De bildene som presenteres her, har en klar appell til barn, er tydelige uten å være overtydelige og kan uten tvil være et godt samtaleverktøy. Boken er for øvrig instruktiv og lettlest. Den skjemmes noe av en stadig repetisjon av at samtale ikke er terapi. Forfatteren mener muligens dyperegående psykoterapi, men tydeliggjør i stedet en begrepsforvirring. For hva er forskjellen mellom terapi og behandling? Og hvorfor er det så viktig å forsikre foreldre om at barnet ikke utsettes for terapi når utgangspunktet er hjelp til barn i en vanskelig livssituasjon? Dette er imidlertid bare mindre skjønnhetsfeil i en ellers svært nyttig bok om samtaler med små barn utenfor spesialisthelsetjenesten.
