Tidsskriftet har nylig hatt en temaserie om sykehusmedisin (1). De eldre blir flere, krever mer og lever lenger med til dels komplekst sammensatte medisinske sykdommer som de også skal kunne behandles for i sykehus. Slike pasienter utgjør en økende andel av sykehuspasientene (1, 2). Institusjonsinfeksjoner er relativt hyppig forekommende, og er en viktig medvirkende årsak til at pasienten blir lagt inn i sykehus (3, 4). Infeksjoner utgjør et smittepress både i sykehjem, sykehus og andre helseinstitusjoner som deltar under en pasients behandlingsforløp. Pasienter kan ha nedsatt infeksjonsforsvar på grunn av sin helsemessige tilstand (svelgproblemer, inkontinens osv.) og er infeksjonsutsatt som følge av stor kontaktflate med mange mennesker.
Infeksjoner utløser ofte generelt forverret allmenntilstand og redusert mobilitet, noe som fører til økt omsorgs- og pleienivå og risiko for fallskader og demens. Hyppig forekommende infeksjoner er infiserte liggesår, bløtdelssår, luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon, konjunktivitt og postoperativ sårinfeksjon (3, 4). Norovirusinfeksjoner er vanlig vinterstid, det samme gjelder influensa dersom pasientene er uvaksinerte. Det kan være Clostridium difficile, som kan erverves under sykehusopphold. Økende forekomst av mer resistente mikrober, f.eks. meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) og andre resistente bakterier, er et problem i sykehjem og hjemmesykepleien (5). Smitten blir ofte tilfeldig oppdaget, i noen tilfeller etter lengre tid.
Pasienter som vandrer med meticillinresistente Staphylococcus aureus og andre resistente bakterier i helsevesenets forskjellige nivåer, utgjør en relativt stor risiko for smittespredning. Det samme gjelder smittet helse- og pleiepersonell som har deltidsarbeid ved flere helseinstitusjoner. Både pasienter og personell smittet med resistente mikrober blir utsatt for en stor påkjenning ved å være blitt «smitteførende».
Smittevernloven med forskrifter om smittevern i helseinstitusjoner tar dessverre ikke nok hensyn til krav om god kvalitet på hygiene og smittevern for pasienter og personell som befinner seg i langtidsinstitusjoner eller i hjemmesykepleien. Det må rettes mer oppmerksomhet mot et trygt arbeidsmiljø for personell og et godt smittevern for pasienter også i omsorgstjenester utenfor sykehus.
