Pilotprosjektet Frist meg inn ledelse fikk en vellykket start da 26 kvinnelige leger møttes til første samling i juni.
Anne Flem Jacobsen og Annetine Staff holdt et engasjerende foredrag om fordelene ved gjensidig kollegaveiledning. Foto Jorunn Fryjordet
Prosjektet er et samarbeid mellom Helse Sør, Helse Øst og Legeforeningen med den hensikt å gi kvinnelige leger lyst til å påta seg lederansvar (1 ).
Seminaret engasjerte deltakerne fra start og vekslet mellom plenumsforedrag og egenaktivitet. Innledningsvis var det en forventningsavklaring. I små arbeidsgrupper og i plenum klargjorde deltakerne hvilke faktorer som gjorde at de hadde lyst, henholdsvis ikke lyst, til å påta seg lederansvar. Erfarne foredragsholdere fulgte opp. Helen Bjørnøy, generalsekretær i Kirkens Bymisjon løftet forsamlingen i foredraget Frist meg inn i ledelse - lederskapets muligheter - hvorfor jeg har valgt ledelse. Bente Mikkelsen, viseadministrerende direktør i Helse Øst levendegjorde legers dilemma i valget mellom å være fagperson eller leder i foredraget Fag kontra ledelse? Hva skal jeg velge? Hvorfor velge ledelse?
Annetine Staff og Anne Flem Jacobsen, begge overleger ved kvinnesenteret ved Ullevål universitetssykehus, engasjerte forsamlingen da de i foredraget Kollegaveiledning - hvorfor og hvordan - et verktøy i lederutvikling? fortalte om metoden de har utviklet. I fem år har Staff og Flem Jacobsen støttet og veiledet hverandre annen hver gang. Metoden de bruker er tidligere omtalt i Tidsskriftet (2 , 3 ).
En av hensiktene med slik kollegaveiledning er å bli bevisst hvordan man i yrkesrollen kan utnytte egne ressurser best mulig. Selve veiledningssamtalen starter med at den som skal veiledes oppsummerer de områdene hun ønsker å ta opp i et veiledningsgrunnlag. Oftest er det ett hovedområde som berøres. Veilederen bidrar med utdypende spørsmål og oppsummerer innspillene den veiledede ønsker å berøre. Den veiledede oppfordres deretter til å utdype problemstillingene, til selv å reflektere over valgmuligheter, og til å utdype konsekvensene av de forskjellige valgene.
Veilederen skal ikke gi fasitsvar - de finnes heller ikke. Men ved å stille spørsmål skal hun hjelpe den andre videre i prosessen, kanskje omformulere problemstillingen, være konstruktiv - eventuelt kritisk - eller antyde mulige løsninger dersom den veiledede ønsker dette. Det er hele tiden fokus på den veilededes egen situasjon. Staff og Flem Jacobsen levendegjorde metoden både gjennom eksempler på hva de hadde hatt oppe som tema i veiledningssamtalene, og ikke minst ved å fortelle om den gangen veiledningssamtalen skar seg totalt.
Etter foredraget var det duket for praktiske øvelser i metoden. Deltakerne fant hverandre i kollega-par på to (veileder og veiledet) eller tre (veileder, veiledet og observatør). Alle skulle øve på både å bli veiledet og selv være veileder. Oppsummeringen i plenum viste at de fleste syntes metoden gav mersmak: - Dette passer for oss, - veldig givende, - dette er et redskap som vi kan bruke og som vil hjelpe oss til å finne løsningene på problemene selv, var noen av tilbakemeldingene.
Frem til neste samling, som vil finne sted i slutten av september, skal kollega-parene/ -trioene møtes for nærmere å utforske metoden rundt de problemstillinger de ønsker å belyse.
Torunn Janbu, Legeforeningens påtroppende president og medlem av styringsgruppa for prosjektet, var meget godt fornøyd med seminaret. - Seminaret var en vitamininnsprøytning. Foredragsholderne var inspirerende og deltakerne viste et engasjement som lover godt for prosjektets videre fremdrift, sa hun. - Ledelsesutvikling gjennom kollegabasert veiledning ser ut til å kunne bli et godt verktøy for å fremme kvinners lyst til å ta fatt på ledelse, mente Torunn Janbu.
