Pavelka, Margit
Roth, Jürgen
Functional ultrastructure
Atlas of tissue biology and pathology. 326 s, ill. Wien: Springer-Verlag, 2005. Pris EUR 128
ISBN 3- 211 - 83564-4
Elektronmikroskopi er en tidkrevende metodikk. Den hadde sin glansperiode fra 1950 til 1980, en periode som førte med seg store nyoppdagelser innenfor cellebiologien og patologien. Senere har nye metoder kommet til, for eksempel den utstrakte bruken av immunhistokjemi i diagnostisk patologi, og har supplert eller delvis fortrengt elektronmikroskopien. Likevel er det klart at sistnevnte fortsatt har svært mye å bidra med, både i forskning og i diagnostikk. Dette illustreres på en glimrende måte av Jürgen Roth og Margit Pavelkas bok.
Jürgen Roth er professor i cellulær og molekylær patologi i Zürich. Margit Pavelka er professor i histologi og embryologi i Wien. De kaller sin bok for et atlas, beregnet mye på forskere i biologi, medisin og beslektede fag. Med like stor rett kan man kalle den en lærebok, en førsteklasses illustrert lærebok, og den er svært relevant også for patologer. Likeledes vil jeg anta at den må være interessant for mange klinikere som er brukere og mottakere av mikroskopisk diagnostikk. For eksempel inneholder den tallrike bilder av levercellenes ultrastruktur ved en rekke sykdomstilstander, slike som forstyrrelser i bilirubinmetabolismen, ulike toksiske og medikamentelle påvirkninger, lysosomale lagringssykdommer, peroksisomsykdommer, glykogenoser, svulster og annet.
Hver gang man blar om, vil man finne en full side med bilder tatt med elektronmikroskopi, og på motstående side en tekst som forklarer bildene og gir utdypende informasjon. Teksten er på engelsk. Fotografiene er av høy kvalitet, langt bedre enn det som er vanlig i lærebøker og tidsskriftartikler i dag. Første halvdel av boken går mest på enkeltcellene, hvordan de er bygd opp av organeller og hva som er de ulike organellenes struktur og funksjon. Siste halvdel handler mer om hvordan spesialiserte celler går sammen og danner komplekse vev med særegen bygning og funksjon, for eksempel i nyrene, fordøyelseskanalen, leveren, lungene og hjernen. I begge delene er det bilder av både normal ultrastruktur og hvordan denne er forandret under ulike sykdomstilstander.
Boken er nyttig som atlas og lærebok. For mange, både patologer og klinikere, vil den nok også være en verdifull påminner om hvor mye elektronmikroskopien fortsatt har å bidra med i klinisk diagnostikk. Kanskje vil den bli en spore til at man oftere tar en ekstra biopsiprøve under utredningen av en pasient med uklart sykdomsbilde, en prøve som prepareres for elektronmikroskopi. Svaret på undersøkelsen kommer ofte noe senere enn øvrige prøvesvar, men kan i noen tilfeller gi informasjon som er helt avgjørende for forståelsen av pasientens sykdom.
