Preben Aaavitsland har i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2005 en nyttig og aktuell lederartikkel (1). Ett av hans hovedpunkter er at de senere års utbrudd av legionærsykdom viser nytten av fagområdet samfunnsmedisin, som ifølge Aavitsland er i krise og mangler oppgaver.
Som mikrobiolog vil jeg påpeke betydningen også av mikrobiologisk kunnskap i overvåking, forebygging, diagnostikk og smitteoppsporing ved legionærsykdom. Vellykket smitteoppsporing ved utbrudd av epidemisk sykdom er avhenging av et nært samarbeid mellom ekspertise på flere fagområder, slik erfaringene fra utbruddet av legionærsykdom i Østfold viser (2). Smittekilden ved legionærsykdom kan være en hvilken som helst menneskeskapt installasjon, for eksempel et kjøletårn, der ferskvann blir stående eller resirkuleres og oppnår en temperatur på 20 – 50 °C og der det samtidig skapes aerosoler. Forskrifter pålegger eier å kontrollere og rengjøre slike kjøletårn jevnlig, og mikrobiologiske undersøkelser inngår i et slikt forebyggende overvåkingssystem. Ved utbrudd av legionærsykdom er det mikrobiologenes ansvar å påvise legionellasmitte i pasientmateriale. I dag benyttes påvisning av bakteriekomponenter i urin, dyrking av bakterien fra ekspektoratprøver og ev. påvisning av legionellaspesifikk nukleinsyre ved polymerasekjedereaksjon. Smittekilden kan identifiseres ved påvisning av identitet mellom bakterieisolat fra pasienten og fra miljøprøve ved hjelp av avanserte mikrobiologiske DNA-baserte teknikker.
Preben Aavitsland er negativ til nytten av bakteriologisk overvåking av kjøletårn o.l. på forekomst av legionellabakterien (1). I de norske retningslinjene for overvåking av kjøletårn o.l. (3) anbefales jevnlig kimtallundersøkelse, men ikke legionellaundersøkelse. I de europeiske retningslinjene (4) anbefales både undersøkelse av kimtall og undersøkelse på selve legionellabakterien. En nyere undersøkelse fra Trondheim (5) viste at resultatet av kimtallundersøkelse ikke gir indikasjon på tilstedeværelse av legionellabakterien. I en annen lederartikkel i det samme nummer av Tidsskriftet påpekes det at de norske anbefalingene om kimtallundersøkelse kan være villedende og bør revideres (6). Aavitslands påstand om at positivt svar ikke kan si noe om legionellabakterien er til stede i anlegget eller ikke (1), vitner om manglende innsikt i mikrobiologi. Når en bakterie dyrkes eller påvises med genetisk amplifikasjonstest, kan man trygt gå ut ifra at bakterien er til stede!
Det kan hevdes at mikrobiologer ofte ser seg blinde på det som ses gjennom mikroskopet og sekvenseringsmaskinen og taper av syne den betydning smittsomme sykdommer har på samfunnsutviklingen og samfunnsutviklingens effekt på utviklingen av smittsomme sykdommer. Men det er også viktig at samfunnsmedisinen ser betydningen av kunnskap om den mikroskopiske verden.
