Lingjærde, Odd
Når man gruer seg til vinteren…
Om vinterdepresjon og lysbehandling.
184 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2004. Pris NOK 245
ISBN 82- 05 -33664-4
Denne boken er lest under en dagslyslampe en mørk vintermåned. Boken er en oppdatert og omarbeidet versjon av forfatterens første bok om samme tema, Vinterdepresjon – hva det er og hvordan den kan behandles (1). Boken er en populærvitenskapelig fremstilling av hva som er dagens viten om vinterdepresjon, eller rettere sagt «seasonal affective disorder» (SAD), på norsk gjerne oversatt til årstidsavhengig stemningslidelse, som er det offisielle navnet i vitenskapelig litteratur. Ifølge forfatteren er denne lidelsen fortsatt for lite kjent både blant pasienter og behandlere, selv om rammer opptil 10 % av befolkningen. Denne boken retter seg derfor til begge grupper, for å gjøre lidelsen mer kjent og bidra til at flere blir behandlet.
Boken er lettlest, selv om den inneholder mye og grundig informasjon. En leser uten forkunnskaper lærer litt om mange forskjellige temaer, alt fra psykometri, personlighetsfaktorer, metodologi til nevrotransmittere og enkelte hormoner. Fremstillingen er logisk bygd opp og starter med en kasuistikk etterfulgt av et historisk tilbakeblikk, hvor forfatteren hevder at vinterdepresjon er omtalt allerede hos Hippokrates, men ble altså først beskrevet som en egen spesifikk stemningslidelse på 1980-tallet. Inndelingen av depresjoner i psykogene, somatogene og primære er noe gammeldags og virker unødig kompliserende.
Videre har han et grundig kapittel om hvorledes diagnosen stilles. I denne forbindelse blir diagnosens opphavsmann, den amerikanske psykiateren Rosenthal, og hans spørreskjema SPAQ, behørig omtalt. Forfatteren berører her kort den skepsis som enkelte fagfolk har til fenomenet årstidsavhengig stemningslidelse. Innvendingene er at dette verken er en depresjon eller en sykdom, men en naturlig del av menneskenes livsvilkår når man bor på våre breddegrader. Bruken av et enkelt selvutfyllingsskjema, SPAQ, for å stille en diagnose bidrar til en sykeliggjøring. Dette understrekes av at boken også omtaler en subsyndromal form for årstidsavhengig stemningslidelse. Dette bidrar til å vanne ut depresjonsdiagnosen. Forfatteren er dessverre lite villig til å ta disse innvendingene på alvor.
Det er et eget kapittel om vinterdepresjoner i Norge. Her omhandles ganske detaljert forfatterens egne undersøkelser. Epidemiologiske forhold ved lidelsen og forskjeller mellom USA og Europa omtales i eget kapittel. I USA øker forekomsten med breddegraden (jo lenger nord, jo større forekomst), mens bildet i Europa er mer blandet. Her antydes altfor kort betydningen av sosiokulturelle faktorer for en slik diagnose. Med bakgrunn i undersøkelser forfatteren har vært involvert i, drøftes betydningen av personligheten for symptomene. Hans konklusjon er at personligheten har lite å si.
Beslektede tilstander som vintersøvnløshet og sommerdepresjon blir omtalt for seg. Sommerdepresjon skal ha en sammenheng med høy temperatur, slik at air condition er en effektiv og logisk behandlingsmåte.
Etiologi og mulige forklaringsmodeller for patogenesen blir gjennomgått på en lett forståelig måte, men bærer naturligvis preg av at dette feltet inneholder mange antakelser som medfører mange både-og-modeller. Forenklet sagt er det mangel på dagslys som er selve årsaken, og behandlingen gir seg dermed selv. Boken avslutter praktisk med omtale av behandling. Eneste behandling som er påvist å være effektiv, er nettopp lysbehandling, det vil si dagslys fra spesiallamper dersom man ikke har tilgang til naturlig dagslys.
Boken kan anbefales, men bør leses under den forutsetning at man husker på at vinterdepresjon er et omdiskutert begrep og at iatrogen sykeliggjøring bør unngås. Uansett er det terrenget, og ikke kartet, som stemmer.
