Steinar Hunskår gir i Tidsskriftet nr. 15/2005 en utmerket oversikt over medikamentell behandling av overaktiv blære-syndrom (1). I avsnittet om behandlingsstrategi tilrår han helt korrekt blæretrening som et godt supplement til medikamentell behandling. Det bør imidlertid også poengteres at blæretrening alene, gjerne sammen med livsstilsråd, kan være tilstrekkelig (2), slik at medikamentell behandling kan unngås. Medikamentell behandling kan gi bivirkninger, og effekten på symptomene er ofte ikke imponerende. Kun drøyt halvparten av pasientene kan sies å ha god nytte av tablettbehandling med antimuskariner (antikolinergika).
En alternativ behandlingsmetode som har effekt mot urgeinkontinens og trolig også mot overaktiv blære, er maksimal elektrostimulering (3, 4). Elektrostimulering kan gjennomføres både ved poliklinikk og av pasienten selv hjemme. Det er nyttig å ha andre behandlingsalternativer enn bare medikamenter.
Hunskår skriver videre at henvisning til urolog er aktuelt «ved varselsymptom eller -funn, dersom allmennpraktikeren er usikker på diagnose eller behandling, eller ved dårleg respons på behandling» (1). Jeg er helt enig i dette når det gjelder mannlige pasienter, og også at kvinnelige pasienter skal henvises til urolog ved varselsymptomer eller -funn. Imidlertid vil det ofte være vel så naturlig å henvise kvinnelige pasienter med symptomer på overaktiv blære til en gynekologisk poliklinikk som til en urolog. Mange kvinneklinikker har også etablert egen urogynekologisk seksjon med betydelig kompetanse og gode rutiner for håndtering av disse pasientene.
En annen yrkesgruppe bør nevnes samtidig, nemlig uroterapeutene. Disse er spesialutdannet til å hjelpe både kvinner og menn med nedre urinveisdysfunksjon. Det finnes uroterapeuter ved en rekke urologiske og gynekologiske poliklinikker. Henvisning til en uroterapeut kan være et godt valg når allmennpraktikeren er usikker på egen kompetanse eller ønsker å henvise pasienten til instruksjon i blæretrening, elektrostimulering eller til videre vurdering.
