I kjølvannet av legionellaepidemien i Østfold i mai/juni 2005 er det i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2005 flere interessante artikler om legionella, herunder både en originalartikkel om smitteoppsporing og miljøkartlegging i Trondheim (1) og to lederartikler (2, 3). I den ene lederartikkelen skriver Preben Aavitsland: «Undersøkelse for legionella med dyrking eller polymerasekjedereaksjon er antakelig fåfengt. Verken et positivt eller negativt svar kan, når det foreligger, si om legionella er til stede i anlegget» (2).
Undertegnede har stusset over dette utsagnet. Vi kan være enig i at et negativt svar ikke utelukker tilstedeværelse av legionella. Et positivt svar fra de nye, hurtige PCR-baserte testmetodene vil, derimot, når testene utføres korrekt og kompletterende, kunne bekrefte tilstedeværelse av legionella. Hvis man i tillegg bruker testoppsett som er spesifikke for art og ved vekst også for serotype, vil dette kunne være grunnlag for pålitelige konklusjoner og kunne være retningsgivende for eventuelle tiltak. Slike undersøkelser har gjennom lengre tid vært benyttet i pasientdiagnostikk og i et samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for mikrobiologi ved St. Olavs Hospital og SINTEF Helse i Trondheim vedrørende smitteoppsporing og miljøundersøkelser. Slike undersøkelser er også et bærende moment i den refererte originalartikkelen (1). Vi mener at Aavitslands formuleringer er uheldige og etterlyser en forklarende kommentar.
