Blank, Robert H.
Merrick, Janna C.
End-of-life decision making: a cross-national study.
266 s, tab. London: MIT Press, 2005. Pris GBP 21
ISBN 0-262- 02574 - 4
Boken er kommet i forlagets store serie Basic bioethics. Den handler om beslutninger, både individuelle, juridiske og politiske, på den vanskelige veien mot døden. Den inneholder 14 kapitler: En innledning og en avslutning skrevet av den ene redaktøren, Robert H. Blank, professor i «public policy» ved Brunel University, og 12 rapporter fra Brasil, Kina, Tyskland, India, Israel, Japan, Kenya, Nederland, Taiwan, Tyrkia, Storbritannia og USA. Disse kapitlene er stort sett skrevet av jurister, samfunnsvitere og filosofer. Av 18 forfattere er det bare tre leger og én sykepleier. Boken er klart disponert, med gode overskrifter, den har et godt register og gode referanser fra de enkelte landene.
Dette er ikke noen lettlest bok, men den er viktig. Den gir både faktisk informasjon om dødspleien i det enkelte land og rapporter om dødspleiens utvikling og status. Kapitlene varierer både i informasjonsgrunnlag (flere land mangler statistikk) og i kvalitet. Det nederlandske kapitlet er i mine øyne klart det beste.
Det som slår meg sterkest, er hvor mangfoldig bildet er. Historiske, økonomiske, kulturelle, religiøse og juridiske forhold er som regel langt viktigere enn de medisinske. Økonomien er den aller viktigste: Fattige mennesker i fattige land dør hjemme, ofte uten medisinsk tilsyn, velstående mennesker i rike samfunn dør i sykehus eller hospice med tilgang til avansert og kostbar medisinsk teknologi. Penger har som alltid sine bivirkninger, for avansert dødspleie er kostbart og en stor inntektskilde for sykehusene. Derfor trekkes den ofte ut i tid.
Kultur og religion er fremdeles viktig. I vår kultur betyr «en verdig død» at den er smertefri, i andre kulturer betyr det at den døende bærer sine lidelser stoisk. De siste 30 år har det skjedd en avgjørende utvikling, med fremveksten av palliativ medisin og utbyggingen av hospicer. Kreftpasientene blir alltid prioriterte høyest, men i alle land øker gruppen eldre, skrøpelige og kronisk syke.
De store etiske spørsmålene belyses fra mange sider. Aktiv dødshjelp og legeassistert selvmord er tillatt i Nederland, Belgia, Sveits og staten Oregon. Opprinnelig var begrunnelsen autonomi, dvs. pasientens rett til å bestemme over sitt eget liv. Men mer og mer er begrunnelsen blitt smerter, og dermed, sier den nederlandske forfatteren, har legene «tatt dødspleien tilbake».
Passiv eutanasi, dvs. å avstå fra livsforlengende behandling, er fremdeles diskutert i mange land, og avgjørelsen tas stort sett av (paternalistiske) leger. Såkalt indirekte eutanasi eller «dobbelt effekt», dvs. at pasienten får så store doser smertestillende at det forkorter livet, er også omdiskutert.
Redaktørene har gjort en stor innsats ved å samle erfaring og diskusjon fra 12 land som dekker hele spekteret fra de fattige til de rike og fra øst til vest. Vår hjemlige diskusjon begrenser seg til «den rike, vestlige milliarden», og vi vet altfor lite om «de fattige fem milliardene». I boken får man kunnskaper og refleksjoner som er vel verd strevet med å lese den, og den får oss til å tenke over alle disse viktige, men uløselige problemene. Jeg vil anbefale den til alle som interesserer seg for å arbeide med dødspleie.
