Husebø, Stein
Sykdom, sorg og kjærlighet
Hva kan vi lære av barn?
80 s, ill. Oslo: Medlex, 2005. Pris NOK 110
ISBN 82 -7841- 268 -5
Forfatteren henvender seg til fagpersonell, pasienter og pårørende med alvorlig, livstruende sykdom eller død i familien. Husebø bruker sin yrkeserfaring og personlige opplevelser til å komme med eksempler og betraktninger fra det oppstår mistanke om alvorlig sykdom til diagnosen er stilt – og fra sykdomsprosess, palliativ omsorg og sorgprosesser. Språket er enkelt og nært.
Heftet har en rekke korte kapitler med undertitler illustrert med blant annet barnetegninger og små dikt. Illustrasjonene ikke spesielt informative fordi det mangler opplysninger om barnas alder og deres kommentarer til tegningene. Det er meget prisverdig at en som til daglig arbeider med voksne, omtaler og understreker viktigheten av å huske på at barn også er pårørende Men undertittelen Hva kan vi lære av barn? blir bare så vidt berørt med noen gode eksempler på barns reaksjoner som pårørende.
Her er ellers mye verdifullt stoff. Dette er til dels oversiktlig og punktvis presentert, f.eks. «Forutsetning for at alvorlig syke og døende skal ha det bra hjemme» eller «Hvordan vet vi når den siste tiden er kommet?». Spesielt sterkt inntrykk gjør forfatterens opplevelser i forhold til datterens selvmord. Her har han en åpenhet som kan være til hjelp for andre, ikke minst kolleger, i samme situasjon.
Det er mye klokskap, kunnskap og erfaring i dette lille heftet. Samtidig kan man undre seg over bastante påstander som «lungekreft eller kreft i bukspyttkjertelen er nesten uten unntak uhelbredelig», eller «det store flertall av pasienter med lungekreft eller kreft i bukspyttkjertelen dør i løpet av ett år etter at diagnosen er stilt». Slikt kan skape unødig bekymring hos leserne.
Som fagperson savner jeg en referanseliste. Sitatene fra pasientrettighetsloven er informative, men hvis boken har barn og foreldre til syke barn som målgruppe, burde vel også forskrift om barns opphold i helseinstitusjon vært omtalt?
Dett er et leseverdig, sympatisk og verdifullt hefte om et stort og viktig område. Muligens kunne det vært laget to, ett for helsepersonell (mer i dybden) og ett for pasient og pårørende (på det mer generelle plan)?
