Selvrapportert legemiddelbruk hos 15 – 16-åringer i Norge

Materiale og metode

Alle personer i 10. klasse som stod oppført på klasselistene for hver enkelt skole i Oslo i 2000 og 2001 ble invitert. Deltakerne fylte ut to spørreskjemaer i løpet av to skoletimer. Hovedspørreskjemaet inkluderte spørsmål om legemiddelbruk (1). Tilsvarende spørreundersøkelser med samme spørsmål om legemiddelbruk er gjennomført i Oppland, Hedmark og Tromsø i 2001 – 02.

Legemiddelspørsmålet i undersøkelsene lød: «Hvor ofte har du i løpet av de siste 4 ukene brukt følgende medisiner?» Det ble benyttet fem ulike svarkategorier: Daglig; hver uke men ikke daglig; sjeldnere enn hver uke; ikke brukt siste 4 uker; aldri (4). Følgende legemiddelgrupper ble listet opp: Smertestillende (reseptfrie og reseptpliktige), allergimedisin, astmamedisin, beroligende medisin, sovemedisin og antidepressiver samt annen medisin. Protokollen for helseundersøkelsene ble forelagt den regionale komité for medisinsk forskningsetikk og er godkjent av Datatilsynet og gjennomført i henhold til Helsinkideklarasjonen.

Resultater

I alt svarte 11 708 ungdommer (89 % av de inviterte) på spørreskjemaene. Svarandelen var noe høyere hos jenter (tab 2).

41 % av guttene og 64 % av jentene rapporterte bruk av legemidler de siste fire ukene før undersøkelsen ble gjennomført (fig 1). 4,5 % av guttene og 7,8 % av jentene hadde brukt tre eller flere ulike legemidler.

Antall ulike typer legemidler rapportert brukt siste fire uker hos 15 – 16-åringer i Oslo, Hedmark, Oppland og Tromsø 2000 – 02

25 % av guttene rapporterte bruk av reseptfrie smertestillende, og vel 1 % hadde brukt det daglig (tab 1). 54 % av jentene hadde brukt smertestillende legemidler uten resept siste måned, og nesten 2 % hadde brukt det daglig. Andelen som rapporterte bruk av reseptpliktige smertestillende var 6 % hos gutter og 9 % hos jenter. Daglig bruk var på rundt 1 % for begge kjønn.

15 % av guttene og 16 % av jentene hadde brukt allergimedisin, og henholdsvis 6 % og 7 % hadde brukt astmamedisin de siste fire ukene. Daglig bruk av allergimedisin ble rapportert av 9 % hos begge kjønn, mens daglig bruk av astmamedisin ble rapportert av 3 % hos begge kjønn.

1,4 % av guttene og 1,8 % av jentene oppgav at de hadde brukt sovemedisin de siste fire ukene. Andelen som brukte beroligende medisin var 1,9 %, mens 0,8 % av ungdommene rapporterte bruk av medisin mot depresjon. For disse to legemiddelgruppene var det ingen forskjeller mellom gutter og jenter. Det var små regionale forskjeller.

Diskusjon

Studier fra flere land har vist at kvinner bruker mer legemidler enn menn (5, 6). Ikke overraskende brukte flere jenter enn gutter smertestillende medisiner i vår studie. Vi fant derimot små eller ingen forskjeller mellom gutter og jenter i bruk av andre legemidler, selv om jentene rapporterte at de har flere helseproblemer – både fysisk og psykisk – enn guttene (1, 7). Våre funn bekrefter resultatene fra den internasjonale Health Behaviour in School-aged Children (HBSC-studien) der helsen og legemiddelbruken til 11 – 15-åringer i 26 land ble undersøkt (8). De påviste ingen forskjell i bruk av psykofarmaka, til tross for at jentene i alle land rapporterte en dårligere helsetilstand enn guttene. Andre internasjonale studier har vist at de fleste kjønnsforskjeller i bruk av legemidler først blir tydelig etter puberteten (9).

Få ungdommer rapporterte bruk av antidepressiver, sovemedisiner eller beroligende medisiner i vår undersøkelse. Dette er i samsvar med funnene i den internasjonale HBSC-studien der prevalensen for medisinbruk mot søvnproblemer og nervøsitet blant ungdommer i Norge var lavere enn i de fleste landene som deltok i HBSC-studien (8). Både i Sverige og Danmark har det vært rapportert en økning i forskrivning av antidepressiver til ungdom de senere år (9, 10). I Norge har vi ikke hatt kunnskap om bruken av disse legemidlene på individnivå over tid.

Smertestillende medisin er blant de mest brukte legemidlene i Norge både når det gjelder reseptfrie og reseptpliktige midler (11). Dette bekreftes i vår undersøkelse med høyest andel brukere av reseptfrie analgetika. Årsaken til bruk av reseptfrie smertestillende angis av norske ungdommer til hovedsakelig å være menstruasjonssmerter og hodepine for jenter og «tømmermenn/bakrus» for gutter (pilotstudie, K. Furu og E. Rosvold).

Det er lite sannsynlig med skjevhet i våre resultater, siden nesten 90 % av ungdommene som var invitert til å delta, svarte på spørreskjemaene. Selvrapportert bruk av legemidler er avhengig av ungdommenes hukommelse. Men med en minneperiode på fire uker i en ung og relativt frisk befolkning (12 – 14) er erindringsbias vanligvis liten.

Andelen ungdom som bruker legemidler i ulike deler av Norge er tilnærmet lik. Forbruket blant de unge er betydelig lavere enn i den voksne befolkningen (15). Likevel bruker to av fem gutter og to av tre jenter ett eller flere legemidler i løpet av en måned. Legemiddelbruk i ungdomsårene kan ha betydning for bruk senere i livet, og slike sammenhenger kan nå studeres ved hjelp av Reseptregisteret som ble etablert ved Folkehelseinstituttet fra 1. januar 2004.