Kjønstad, Asbjørn
Helserett
376 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2005. Pris NOK 398
ISBN 82-05-31112-9
En nestor i norsk helserettslig fagmiljø har gitt sine betraktninger til helseretten slik den fremstår etter innføring av en rekke nye lover på området. Forfatteren henvender seg vesentlig til jusstudenter som velger helserett som spesialfag, men han favner også ledere og administratorer på ulike nivåer.
Det er flere innledende kapitler av generell karakter, der forfatteren illustrerer utvikling av rettspraksis med eksempler fra helserettslige områder. Rettighetstenkningen i forhold til helsetjenesten er også omhandlet i flere kapitler, hvordan denne er vokst frem fra et tidligere paternalistisk helsevesen til dagens situasjon med pasientrettigheter, klage- og erstatningsordninger. Siste del tar for seg enkelte sentrale temaer fra helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven og loven om psykisk helsevern.
Boken er skrevet av en jurist, med akademisk tilnærming. Oppbyggingen og henvisningene følger juridiske tradisjoner og kan virke noe fremmedgjørende for lesere fra en annen tradisjon, med litt omstendelige henvisninger til lover, forarbeider og dommer. Språkdrakten er juristens, og forfatteren kunne ha vist litt større vilje til å bringe helsearbeidere inn i terminologien, «subsumsjon» og «culpanorm» hører ikke med til dagligtalen. Første del er samtidig holdt i en personlig form, med henvisninger til «den gang jeg var sekretær for legelovutvalget» og liknende, hvilket gjør den lett tilgjengelig.
Det er fortjenestfullt at Kjønstad (og enkelte andre jurister) lager fremstillinger som bidrar til at helsepersonell får bedre innsikt i hvordan helsetjenesten også er en del av et rettslig regulert samfunn. Dessuten er det en interessant fremstilling av hvordan pasientenes stilling har endret seg gjennom 30 år, og hvordan dette gjenfinnes i dagens lovgivning. Slik blir dette et viktig bidrag til forståelse av det medisinske samfunn vi opptrer i.
På de siste 130 sider har forfatteren måttet gjøre et utvalg blant aktuelle lover og paragrafer. Noe er utførlig tatt med, annet er utelatt. Blant helsepersonellets plikter savner jeg omtale av varslingsplikten ved uforsvarlige forhold i helsepersonelloven § 17 og enkelte meldeplikter i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven. Eksempler fra domsavsigelser er til dels nokså gamle og avsagt i en annen tid. Jeg savner mer tidsaktuelle eksempler som er bedre tilpasset dagens situasjon og problemer. Man savner også drøfting av spørsmål det kanskje ikke finnes svar på i domsavsigelser, for eksempel når det gjelder informert samtykke og rekkevidden av pasientens selvbestemmelse.
Asbjørn Kjønstad setter dagens regulering av helsetjenesten inn i en historisk sammenheng. Det er samtidig interessant å merke seg at også forfatteren mer enn antyder at forsøket på å gjennomregulere helsetjenesten med lover og forskrifter kanskje har skapt et uoversiktlig og uhensiktsmessig system.
