Paulsen, Marit Hølland
Paulsen, Leif Jon
Pårørende i sorg og krise
78 s. Stavanger: Stiftelsen Psykiatrisk opplysning, 2004. Pris NOK 75
ISBN 82-7786-169-9
Dette opplysningsheftet er skrevet for dem som opplever å miste en nærstående eller stå nær et kjært medmenneske som sliter i livet. Forfatterne har i sitt mangeårige virke som henholdsvis psykiatrisk sykepleier og prest hatt kontakt med ulike grupper pårørende i sorg og krise.
Intensjonen er å skape gjenkjennelse og å formidle håp til pårørende slik at de kan få styrket tro på egne krefter til å mestre vanskelige og smertefulle deler av livet.
Heftet er bygd opp på en god og tydelig pedagogisk måte ved at det i første del fortelles 12 oppdiktede, men likevel realistiske historier, som hver etterfølges av en kommentar. Historiene er kort, greit og lettfattelig skrevet, i novelleform, med hovedpersonene i tredje person. I andre del går forfatterne videre inn i noen temaer som er berørt i historiene.
Mange av livets vanskelige sider for pårørende blir behandlet: Det er foreldre som mister barn brått, eldre som mister livsledsagere ved sykdom, fødsler som mislykkes, barn og voksne som pårørende ved psykiske sykdom og å være pårørende ved Alzheimers sykdom. Videre settes det søkelys på vold i hjemmet, det å være søsken til en stoffmisbruker, å miste en venninne ved overdose eller være foreldre til en med pågående stoffmisbruk.
Først og fremst er heftet enkelt, oversiktlig og greit skrevet, og det har en tydelig hensikt. Pårørendebegrepet er romslig og går utover «familiær nærhet». Dette er viktig, for å minne oss alle om at venner og kjærester som ikke nødvendigvis har en formell, men i høyeste grad en reell nærhet, må inkluderes som pårørende ved sorg og krise. Bredden i eksemplene skaper god gjenkjennelse for mange pårørende og har fellestrekk som vil gjelde på tvers av grupper.
Svakhetene ved heftet relaterer seg først og fremst til andre del, fordi omtale av store temaer forenkles for mye. Som eksempel er sorg og traume, etter anmelders mening, for kort og ufullstendig behandlet. Det er uheldig dersom man i et mestrings- og ressursperspektiv tilskriver pårørende mer enn de bør/kan mestre. Derfor burde man lagt tydeligere vekt på hva man som pårørende bør klare på egen hånd og hvilke plager/symptomer/livssituasjoner man skal godta før profesjonell hjelp blir nødvendig. Man undrer seg også på hvorfor forfatterne bruker Worden som sorgteoretiker, når forfatternes relasjonelle aspekt og mestringsaspekt antakelig ligger nærmere den langt nyere og meget aksepterte dualistiske sorgforståelsen til Stroebe, Stroebe & Shut (2001). Med fordel kunne flere referanser til særlig aktuell litteratur på området vært inkludert, ikke minst litteratur fra pårørende som har kjempet seg gjennom sorg og krise (f.eks. Gleden bakom sorgen av Erna Johannesen). I en ellers rikholdig og nyttig webliste savnes adressen til LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, en stor og sentral pårørendeforening i denne sammenheng.
Det finnes lite av denne typen brukervennlig litteratur for pårørendegrupper, og leger kan med fordel anbefale heftet for å styrke pårørende i vanskelige situasjoner.
