Det er uklart om bruk av medikamenter som blokkerer tumornekrosefaktor-α gir økt risiko for lymfomutvikling.
Nylig viste en svensk undersøkelse betydelig økt risiko for lymfom hos 755 pasienter med revmatoid artritt som ble behandlet med TNF-α-hemmer sammenliknet med 800 pasienter som ikke fikk slik behandling (1). Slike medikamenter er nå en meget viktig del av behandlingen ved revmatoid artritt, og brukes også ved Bekhterevs sykdom, psoriasisartritt, psoriasis og inflammatoriske tarmsykdommer. Resultatet av denne undersøkelsen vakte derfor bekymring.
I en annen svensk undersøkelse med liknende design fant man imidlertid ingen slik sammenheng (2). Forskerne koblet data fra to grupper med revmatoid artritt mot det svenske kreftregisteret. I perioden 1999 – 2003 var 4 160 pasienter behandlet med TNF-α-hemmer, mens 3 703 ikke hadde fått slik behandling. Det viste seg at det var økt risiko for lymfom (standardisert insidensratio 1,9 og 2,0) og leukemi (standardisert insidensratio 2,1 og 2,2) i begge kohortene, men ingen økt risiko for myelomatose. Det viktigste budskapet var at gruppen som hadde fått TNF-α-hemmer ikke hadde større risiko for lymfom eller leukemi enn de ubehandlede pasientene.
Årsaken til disse motstridende resultatene kan ligge i det lave antall pasienter med lymfom i disse studiene. I den første studien påviste man fem tilfeller av lymfom i TNF-α-gruppen, i den andre studien var det tilsvarende tallet ni pasienter. Lymfom er med andre ord meget sjeldent ved revmatoid artritt, og små variasjoner i insidens kan påvirke den statistiske beregningen. Således står den siste studien statistisk sterkere enn den første, fordi den omfatter langt flere pasienter.
