Thørring, Jorun
Skyggemannen
368 s. Oslo: Aschehoug, 2005. Pris NOK 262
ISBN 82-03-19032-4
Den velkjente kriminalhelten Kay Scarpetta har fått en «norsk halvsøster». Riktignok bor og arbeider Orla Os i Frankrike, men hun er norsk medisiner, oppvokst i Melbu i Nordland. Som sin mer berømte amerikanske kollega, er Orla Os spesialetterforsker med rettsmedisinsk kompetanse. Begge er single, ambisiøse kvinner med et ustabilt kjærlighetsliv.
Kvinnelige forfattere og kvinnelige helter dominerer dagens kriminallitteratur, og det norske svaret på Patrica Cornwell heter Jorun Thørring, er født i Tromsø i 1955 og praktiserende gynekolog i Trondheim. Tør man gjette på at hun også har en viss frankofil orientering?
Handlingen i Skyggemannen finner nemlig sted i Paris under fotball-VM i 1998 (åpningskampen Brasil – Skottland er omtalt, men ikke Norges historiske seier over Brasil). To drepte, ukrainske studenter leder oss inn i en labyrintisk historie. Veien går via ikoner, legemiddelindustri og vingårder, og sporene peker mot en intelligent og kynisk massemorder som også setter hovedpersonens liv i fare – akkurat som hos Cornwell.
Den gode kriminalroman hviler på to suksessfaktorer; en troverdig miljøskildring og et spennende plot. Beskrivelsen av Orla Os, og for så vidt også de andre personene vi møter, er høyst tilfredsstillende og de parisiske stemningene gjenkjennbare. Her er snuskete bakgårder, livlige markeder og romantiske kafeer. Språket er i hovedsak presist. Setningene er korte og fortellingen har høyt tempo og god fremdrift. Plottet er intelligent og gir leseren forskriftsmessig minst to mulige mordere blant et tross alt begrenset persongalleri. Men mot slutten går det slik det ofte går i kriminalromaner. Detaljene blir litt for mange, sammentreffene litt for påfallende og historien litt for komplisert. Til sist kommer det hele likevel i mål på en anstendig måte, og slik sett får både person- og miljøskildringen og selve krimgåten beståttkarakter og mer enn det.
Skyggemannen er som debutroman, et stykke hederlig håndverk. Det mest løfterike er kanskje at den begrensede norske medisinske krimtradisjon har fått et etterlengtet tilskudd. Håpet må være at både Orla Os og miljøet rundt henne kan utvikles videre i nye fortellinger. Vi venter på en rask oppfølger!
