Barash, David P.
Barash, Nanelle R.
Madame Bovary”s ovaries
A darwinian look at literature. 262 s. New York, NY: Delacorte Press, 2005. Pris USD 24
Evolusjonsperspektiver anvendes nå på de fleste fagområder og temaer, ikke bare i medisin og ernæringslære. Dette gir spennende innsikt, og det bidrar på sikt til å bygge flere broer mellom den evolusjonært forankrede biologien og fag som ennå ikke har sett det darwinistiske lyset. I Madame Bovary’s ovaries settes skjønnlitteraturen under evolusjonslupen. Poenget er at det finnes en underliggende og tidløs menneskenatur, og den belyses fra ulike sider i skjønnlitteraturen. Dette er generelle karaktertrekk og atferdstendenser ved det å tilhøre Homo sapiens, som evolusjonsforskere har arbeidet med å kartlegge de siste årtiene. Ideen at stor skjønnlitteratur reflekterer sentrale fellesmenneskelige trekk er selvsagt ikke noe nytt, men i Madame Bovary’s ovaries belyses dette ut fra evolusjonsforskningens kartlegging av hva slags atferd og hvilke atferdstendenser som var fordelaktige for å videreføre slektens gener i fortiden.
I tillegg til et innledningskapittel og et avslutningskapittel består boken av åtte kapitler. De tar hhv. for seg mannlig sjalusi (kap. 2), hva kvinner ønsker og hvorfor (kap. 3), hva menn ønsker og hvorfor (kap. 4), utroskap (kap. 5), slektskapsseleksjon og betydningen av å ha familie (kap. 6), stebarns problemer (kap. 7), konflikt mellom foreldre og avkom (kap. 8) og gjensidighet (kap. 9). Forfatterne veksler mellom å fortelle om handlingen og konfliktene i en del kjente romaner og å belyse dem innenfor et faglig perspektiv. Ofte viser de også til liknende konflikter hos andre dyr. Boktittelen er også tittelen på kapitlet om utroskap, der det innledes med romanen Madame Bovary av Gustave Flaubert, der fru Bovary hadde en elsker til tross for at hun var gift.
Zoologen og psykologen David P. Barash har vært aktiv siden sosiobiologidebattens begynnelse i 1970-årene. Hans medforfatter og datter Nanelle R. Barash har fortsatt i samme sporet, hun studerer biologi og litteraturvitenskap. Forfatterne påpeker at det selvsagt finnes mange innfallsvinkler når det gjelder å tolke og forstå skjønnlitteratur og at et evolusjonsperspektiv derfor bare er én av flere. Men det ligger i sakens natur at de mener at analysen av litteratur i sterk grad har manglet deres eget perspektiv.
Selv om det finnes noen håndfuller fagfolk som i faglige fora har tatt opp disse emnene de siste tiårene, er Madame Bovary’s ovaries den første boken som har den brede allmennheten som målgruppe. Boken er lettlest og velskrevet, og jeg tror svært mange vil ha stort utbytte av den. Dette gjelder også folk som ikke er særlig godt bevandret i skjønnlitteraturen, det være seg den klassiske eller den mer moderne.
