Turner, David
A passion for tango
225 s, ill. Dingley: Dingley Press, 2004. Pris GBP 13
ISBN 0 -9547083-0-X
«Argentine tango is absorbing, addictive and a unique way of dancing. I love it!» skriver David Turner i introduksjonen. Så begeistret avhengig ble han at han sluttet i sitt virke som allmennlege på den engelske landsbygda og viet seg helt til sin store lidenskap. Det økende byråkratiet skulle visst også ha vært en faktor som påvirket ham. Han likte bedre å danse enn å fylle ut skjemaer.
Turner startet med å ta tangotimer, og etter tangotimene gjorde han notater. Han skrev ned tips for bestemte utfordringer, refleksjoner om tangoundervisningen og om hva som karakteriserer den gode undervisningen. Disse notatene danner grunnlaget for boken. Her prøver Turner å overføre tips og ideer til tangodansende, i tråd med det han etter hvert kom til å anse som den beste pedagogikken.
Turner mener at innøving av trinnsekvenser er uheldig, fordi argentinsk tango først og fremst er improvisasjon. Tango dreier seg om der og da å utvikle samspill mellom et par og musikken. Det er kommunikasjonen mellom de dansende som er det sentrale, og da kan ferdige trinnsekvenser stå i veien. Likevel gir han flere konkrete tips, slik som i kapitlet om å vende, eller å dreie rundt sin egen akse. Han beskriver vanlige feil med utgangspunkt i hvordan han selv har strevd. Det er sju sider bare om dreining. I all ferdighetstrening er slike konkrete tips til hjelp, og ofte kommer de beste rådene fra dem som selv har strevd med å få noe til. Turner sier at han ønsker å være som en bror som er kommet et par år lenger på skolen, men som samtidig absolutt tilhører samme gruppe.
Er tipsene gode? Det er vanskelig å svare entydig. Et råd som for en blir et avgjørende skift, kan for en annen være intetsigende. Boken er så full av råd at det kan være noe å hente for mange. Jeg synes at det detaljerte og konkrete grepet Turner har valgt, er nyttig og liker hans skepsis til å legge stor vekt på de mer prangende elementene i tango, som kan gi et utidig preg av show-off. Poenget er å øve opp evnen til å kommunisere gjennom dansen, ikke å ta seg flott ut. Boken er ikke skrevet for den som aldri har vært borte i tango. En rekke begreper brukes tidlig i boken uten forklaring, som gancho eller sacada. Den forutsetter imidlertid ikke at leseren er en avansert danser.
Tango er for mange tett forbundet med sensualitet og erotikk, ettersom den har sin opprinnelse i miljøer rundt bordellene i Buenos Aires på begynnelsen av 1900-tallet. I Vest-Europa synes særlig middelaldrende å trekkes mot tangoen, de som Turner omtaler som «past the first blush». Slik sett kan tangoen få et preg av å være en flørt med erotikken. Tonen i denne boken er et eksempel på dette.
