Cooper, Cary L.
Handbook of stress medicine and health
2. utg. 440 s, tab, ill. London: CRC Press, 2004. Pris EUR 150
ISBN 0 -8493 -1820- 3
Boken henvender seg til alle som er opptatt av «stress» og helse. På tross av tittelen kan den ikke betraktes som en håndbok. Noen av bokens 19 kapitler (14 figurer) er skrevet av internasjonalt kjente forskere. Svakheten er at kapitlene ikke henger sammen, man får ingen helhetlig fremstilling. Valget av emner synes tilfeldig. De ulike kapitler opererer sågar med forskjellige definisjoner av «stress». Bakgrunnen for de fleste forfatterne er psykologi, psykiatri eller ledelse.
Kapitlet om «conceptual issues» diskuterer begrepet stress og påpeker problemer ved alle definisjoner. Forfatterne beslutter at stress dreier seg om noe som er intenst og negativt: «So overall, it seems fair to say that studies on stress are, for the most part, studies on distress.» De bruker stress om effekter som er negative, i strid med fysikk, biologi og medisin. Definisjonen er i konflikt med grunnforskning om mestring (self-efficacy). Kroppslige responser er ofte lavere når man innser at kravene overskrider egen yteevne enn når man forventer å mestre. Flere kapitler i boken handler om distress.
Men boken inneholder flere gode kapitler. To kapitler om psykologiske faktorer og kreft gir en grundig gjennomgang av kunnskapsstatus, noe som er nyttig i et felt hvor massemedier og selgere bombarderer oss med sensasjoner. Det er også en god oversikt og kritisk gjennomgang av forskningen om psykologiske påkjenninger og immunforsvar. Töres Theorell gir en kort og god oversikt over arbeid og hjerte- og karsykdommer, et felt hvor han selv har gitt vesentlige bidrag. Michiel Kompier gir en grei oversikt over arbeidsmiljø og arbeidsinnhold og modeller som beskriver dem. Også tiltak er beskrevet, men på en overfladisk måte. Man savner omtale av virkninger av nedbemanninger og liknende og en kritisk gjennomgang av kunnskapsstatus for arbeid og helse.
Noen egenskaper kan bidra til motstandsdyktighet mot påkjenninger. «Hardiness» diskuteres på forståelig og kritisk måte sammen med negativ affektivitet, sans for humor, religiøsitet, etc. Begrepene sosial støtte og kontroll er også godt behandlet i boken. Sosial støtte innebærer både hjelp, informasjon og tilbakemeldinger i tillegg til emosjonell støte, og avhenger av et samspill mellom den som gir og den som mottar støtte. James Pennebaker beskriver forskning som viser at prosessen å skrive om problematiske hendelser kan bedre helse.
To kapitler omhandler utbrenthet, begge skrevet av «utbrenthetens mor» Christina Maslach og Michael Leiter. De skriver at «causal assumptions have rarely been able to be tested directly», men presenterer er temmelig ukritisk gjennomgang av utbrenthet og tiltak. De få prospektive undersøkelser som finnes, er ikke nevnt. Diskusjonen om relasjon til depresjon, «job-related neurasthenia», kronisk tretthetssyndrom og negativ affektivitet er overfladisk. Kapitlet om tiltak omtaler egne bøker, tiltak og kartleggingsinstrumenter som Leiters firma selger. Et kort kapittel om «the role of stress in mental illness» gir lite ny kunnskap.
En lettfattelig introduksjon til endokrine manifestasjoner av stress er preget av forfatternes interesse for kortikotropinfrigjørende hormon. Det er slående at boken ikke har et eget kapittel om de autonome nervesystemer.
Alt i alt en bok med noen gode og nyttige kapitler, men den forsvarer ikke betegnelsen håndbok.
