Mitt siktemål med artikkelen om farmakoterapi til barn var ikke å gi retningslinjer for behandling med enkelte legemidler. Formålet var heller ikke å advare mot bruk av spesielle legemidler til anestesi eller sedasjon av barn, og jeg beklager i så fall om artikkelen er blitt oppfattet på den måten. Formålet var å peke på den generelle usikkerhet som i de fleste tilfellene vil gjelde ved all bruk av medikamenter til barn, samt på noen eksempler på forhold som andre har pekt på for enkelte medikamenters del. Det skal imidlertid ikke underslås at det nettopp er innen nyfødtmedisin (mitt eget fag) og intensivbehandlingen av barn (Høymork, Ræder & Sangholts fag) at disse problemene synes å være størst (1, 2). Det er antakelig bare ett eneste medikament, nemlig surfaktant til behandling av neonatalt åndenødssyndrom, som er blitt utviklet fra bunnen av til bruk hos barn (nyfødte).
Også anestesimidler har funnet sin vei inn i pediatrien via bruken hos voksne, uten at midlene har gjennomgått en tilsvarende utprøving som man har gjennomført hos voksne. Også disse midlene er derfor beheftet med en større eller mindre usikkerhet når de anvendes på barn av forskjellige alder og modenhet og med forskjellige fysiologiske avvik (sykdom). Barn er ikke voksne, småbarn er ikke ungdommer og for tidlig fødte er ikke fullbårne. Jeg kjenner ikke den anestesiologiske faglitteraturen spesielt godt, men ut fra de referansene som Høymork og medarbeidere henviser til, synes det å være usikkerhet omkring i hvilken grad mulige uheldige effekter av propofol kan knyttes til varighet og dose. Også her i landet har det forekommet dødsfall hos barn knyttet til dette middelet – vi husker alle Diprivan-saken for noen år siden.
De pediatriske fagmiljøene, både nasjonalt og internasjonalt, tar nå erkjennelsen av det manglende kunnskapsbaserte grunnlaget for mye av den medikamentelle behandlingen av barn på alvor. Både Food and Drug Administration i USA og European Medicine Agency i EU anser dette som høyprioriterte oppgaver som blant annet skal styrkes gjennom lovforslag. Jeg regner med at også det anestesiologiske fagmiljøet vil ønske disse tiltakene velkommen.
