Stadig flere barn får grunnstønad og/eller hjelpestønad. I 1993 mottok 2,3 % av barn i alderen 0 – 15 år slik stønad (1 ), mens andelen i 2004 var økt til 4,0 % (O. Thune, Rikstrygdeverket, personlig meddelelse). Det synes å være diagnosen allergiske lidelser (atopisk eksem og astma) som øker mest blant stønadsmottakerne. Dessverre foreligger det ingen undersøkelser der man på en systematisk måte søker å klarlegge sammenhengen mellom forekomsten av varig sykdom, skade eller lyte som berettiger til stønad (2 ) og omfanget av innvilget grunnstønad og/eller hjelpestønad blant barn. En begrenset undersøkelse av fireåringer i Vestfold gir grunn til å anta at omfanget av grunn- og hjelpestønad samsvarer noenlunde med forekomsten av varig sykdom, og at sykdommens art, vurdert av pediater, i de fleste tilfeller gjenspeiles i diagnosen som er registrert i Rikstrygdeverkets stønadsregister (3 ). Om samsvaret ikke er perfekt, er det uansett grunn til å anta at Rikstrygdeverket innvilger søknader om stønad der kvalifisert krav foreligger, og at Rikstrygdeverkets registreringer kan danne utgangspunkt for å kunne følge barn med helseproblemer som har ført til stønad. En slik oppfølging gir innsikt i helsemessige og sosiale konsekvenser av de helseproblemer i barneårene som samfunnet har erkjent og gitt støtte for (4 , 5 ).
I denne undersøkelsen gjelder oppfølgingen dødelighet, uførepensjonering, utdanning, yrkesaktivitet, pensjonsgivende inntekt og for menn deltakelse på sesjon og gjennomføring av førstegangstjenesten. Sammenhengen mellom alminnelig evnenivå vurdert på sesjon og utdanning er analysert spesielt. Det gjelder også sammenhengen mellom utdanning, yrkesaktivitet og pensjonsgivende inntekt.
Materiale og metode
Undersøkelsen er gjort mulig ved kobling av flere nasjonale registre: Medisinsk fødselsregister, folkeregisteret, Rikstrygdeverkets stønadsregister og pensjonspoengregister, Statistisk sentralbyrås utdanningsregister og data om sesjon og førstegangstjeneste fra Vernepliktsverket. De ansvarlige har gitt tillatelse til bruk av data og Statistisk sentralbyrå har foretatt koblingene og anonymisert filen før utlevering for analyser. Datatilsynet har gitt konsesjon.
Materialet utgjøres av alle levendefødte i Norge i perioden 1967 – 76. Disse er fulgt opp til 2003, til fylte 27 år for alle når det gjelder dødelighet og uførepensjon, til 2001 (dvs. til fylte 25 år ) hva angår utdanning og pensjonsgivende inntekt, og til 1999 med hensyn til sesjon. De som fikk grunnstønad og/eller hjelpestønad da de var i alderen 0 – 16 år, er sammenliknet med dem som ikke fikk stønad da de var i denne alderen. Ratioer for andeler med høyere utdanning og andeler med arbeidsdeltakelse mellom stønadsgruppen og de uten stønad i barneårene ble estimert med Cox’ regresjon. Dødsrisiko for de ulike stønadsgrupper er vurdert ved hjelp av Cox’ regresjonsanalyse, med beregning av hasardratioer som en approksimering av relativ risiko. Alle med stønad ble fulgt med henblikk på dødelighet fra året de fikk stønad. Sensurering ble foretatt ved emigrasjon før fylte 28 år. Siden gruppen uten stønad i barnealder ikke hadde noe naturlig starttidspunkt for oppfølging, ble de allokert et startår.
Personer uten stønad ble gruppematchet med stønadsgruppen med henblikk på fødselsår og kjønn og fikk et tilfeldig startår slik at fordelingen av startår var lik den i stønadsgruppen for tilsvarende fødselsår og kjønn. Denne prosedyren førte til at en del av gruppen uten stønad fikk allokert startår etter år for død eller emigrasjon (n = 12 370), bl.a. alle spedbarna, siden svært få fikk stønad før fylte ett år. Disse ble ekskludert fra analysen. I Cox-regresjonsanalysen ble det justert for fødselsår og kjønn og for mors utdanningsnivå (fem kategorier) som sosial indikator. Sammenlikningene er basert på dem som er bosatt i landet på forskjellige alderstrinn. Det skilles ikke mellom grunnstønad og hjelpestønad fordi disse ofte gis samtidig. Betegnelse «stønad» blir benyttet for den kombinerte ytelsen. Analysene er gjort med SPSS versjon 11.
Resultater
Det var i alt 626 928 levendefødte i Norge i perioden 1967 – 76, 321 975 gutter og
Tabell 1 Diagnose ved grunn- og/eller hjelpestønad gitt i minst ett år i alderen 0 – 16 år til fødte i Norge 1967 – 76
Diagnosegruppe
Gutter
Jenter
I alt
(%)
1 Skader
65
45
110
(0,8)
2 Infeksjoner
32
55
87
(0,6)
3 Svulster
190
144
334
(2,3)
4 Endokrine sykdommer mv.
1 819
1 473
3 292
(23)
5 Psykiatrisk diagnose
1 194
701
1 895
(13)
6 Nevrologisk sykdom
1 053
750
1 803
(13)
7 Sanseorganer
494
455
949
(6,6)
8 Sirkulasjonsorganer
33
22
55
(0,4)
9 Luftveier
261
148
409
(2,8)
10 Gastrointestinal
89
81
170
(1,2)
11 Urogenital
28
49
77
(0,5)
12 Hud
301
362
663
(4,6)
13 Muskel og skjelett
311
643
954
(6,6)
14 Misdannelser
885
887
1 772
(12)
99 Øvrige diagnoser
885
645
1 530
(11)
98 Uten diagnose
127
137
264
(1,8)
Alle med stønad
7 767
6 597
14 364
(100)
23 % av dem som fikk stønad, var registrert med diagnosen endokrine sykdommer mv., for det meste diabetes (tab 1). Diagnose ble ikke registrert for 1,8 %, hvilket innebærer at forekomsten (prevalensen) basert på antallet med diagnose vil gi et estimat som er 1,8 % for lavt.
Dødelighet
Relativ dødsrisiko vurdert ved hasardratio er for hele stønadsgruppen 6,9 (95 % KI 6,5 – 7,4) (e-tab 2). Størst overdødelighet var det i diagnosegruppen svulster, med en hasardratio på 36 (95 % KI 30 – 42), lavest i diagnosegruppene sanseorganer, luftveier, hud og muskel og skjelett. For diagnosegruppene skader, sirkulasjonsorganer og gastrointestinal og for dem uten diagnose var det en hasardratio på over 10. I vurderingen av disse estimater på relativ dødelighet må det tas hensyn til at noen av diagnosegruppene er tallmessig små og at det i referansegruppen generelt er få dødsfall i den aktuelle alder.
Tabell 2 Relativ dødsrisiko (hasardratio¹) frem til fylte 27 år for fødte i Norge 1967 – 76 som hadde mottatt grunn- og/eller hjelpestønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år, gruppert etter diagnosegruppe
Gruppe
Antall i alt
Døde før 28 år
Hasardratio1 (95 % KI)
Antall
(%)
1 Skader
110
9
(8,2)
11,7
(6,1 – 22,6)
2 Infeksjoner
87
6
(6,9)
9,5
(4,2 – 21,1)
3 Svulster
334
144
(43)
35,8
(30,1 – 42,5)
4 Endokrine sykdommer mv.
3 292
100
(3,0)
3,8
(3,1 – 4,6)
5 Psykiatrisk diagnose
1 895
95
(5,0)
5,0
(4,1 – 6,2)
6 Nevrologisk sykdom
1 803
197
(11)
8,7
(7,5 – 10,0)
7 Sanseorganer
949
17
(1,8)
1,7
(1,1 – 2,8)
8 Sirkulasjonsorganer
55
13
(24)
10,4
(6,0 – 18,0)
9 Luftveier
409
8
(2,0)
2,3
(1,1 – 4,5)
10 Gastrointestinal
170
26
(15)
19,0
(12,9 – 27,8)
11 Urogenital
77
2
(2,6)
3,3
(0,8 – 13,2)
12 Hud
663
8
(1,2)
2,3
(1,2 – 4,6)
13 Muskel og skjelett
954
51
(5,3)
9,5
(7,2 – 12,6)
14 Misdannelser
1 772
183
(10)
7,9
(6,8 – 9,1)
99 Øvrige diagnoser
1 530
103
(6,7)
6,1
(5,0 – 7,6)
98 Uten diagnose
264
28
(11)
15,7
(10,8 – 22,7)
Alle med stønad
14 364
990
(6,9)
6,9
(6,5 – 7,4)
Alle uten stønad
600 194
5 059
(0,8)
1
(Referanse)
[i]
Uførepensjonering
Av personer født i Norge i perioden 1967 – 76 som hadde fått stønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år og var bosatt i landet ved fylte 27 år, var 30 % uførepensjonert (6 ), mot 0,9 % av dem som ikke hadde fått stønad. Forekomsten av uførepensjonering var sterkt avhengig av diagnosen som var registrert ved stønadsinnvilgelsen (e-tab 3). Stønad med diagnoser hud og luftveier gav liten økning i andelen som var blitt uførepensjonert, mens stønad med psykiatrisk diagnose hadde ført til uførepensjon hos 84 % av kvinnene. I diagnosegruppen nevrologisk sykdom var nær to tredeler uførepensjonert ved 27 års alder, det samme gjaldt vel halvparten i diagnosegruppen misdannelser. Det var liten forskjell i andelen uførepensjonerte kjønnene imellom.
Tabell 3 Prosent uførepensjonerte blant fødte i Norge 1967 – 76 som var bosatt i landet ved fylte 27 år, gruppert etter diagnose registrert ved innvilgelse av grunn- og/eller hjelpestønad i alderen 0 – 16 år
Menn
Kvinner
Grupper
Bosatt
Uføre (%)
Bosatt
Uføre (%)
1 Skader
60
(32)
41
(32)
2 Infeksjoner
30
(6,7)
52
(15)
3 Svulster
105
(6,7)
86
(14)
4 Endokrine sykdommer mv.
1 749
(4,3)
1 430
(6,1)
5 Psykiatrisk diagnose
1 134
(71)
665
(84)
6 Nevrologisk sykdom
926
(57)
677
(68)
7 Sanseorganer
480
(14)
446
(16)
8 Sirkulasjonsorganer
25
(32)
17
(29)
9 Luftveier
252
(5,6)
145
(4,8)
10 Gastrointestinal
77
(21)
68
(18)
11 Urogenital
26
(7,7)
49
(4,1)
12 Hud
291
(4,8)
353
(3,7)
13 Muskel og skjelett
275
(15)
626
(12)
14 Misdannelser
777
(56)
801
(48)
99 Øvrige diagnoser
806
(19)
599
(16)
98 Uten diagnose
116
(1,7)
116
–
Alle med stønad
7 129
(31)
6 171
(29)
Alle uten stønad
300 119
(0,9)
287 478
(0,9)
Utdanning og yrkesaktivitet
Barn som har fått stønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år og var bosatt i landet ved fylte 25 år, hadde i mindre grad en utdanning utover avsluttet videregående skole enn dem som ikke hadde fått stønad (tab 4). Særlig gjaldt dette barn som hadde fått stønad pga. psykiatrisk diagnose, nevrologisk sykdom og misdannelser. For alle diagnosegrupper, unntatt skader, var det en høyere andel kvinner med utdanning utover videregående skole enn menn.
Tabell 4 Prosent med høyere utdanning¹ blant fødte i Norge 1967 – 76 som var bosatt i landet ved fylte 25 år, gruppert etter diagnose registrert ved innvilgelse av grunn- og/eller hjelpestønad i alderen 0 – 16 år
Gruppe
Menn
Kvinner
Kjent utdanning
Høyere utdanning (%)
Kjent utdanning
Høyere utdanning (%)
1 Skader
58
16
40
18
2 Infeksjoner
29
21
51
24
3 Svulster
105
25
85
34
4 Endokrine sykdommer mv.
1 735
24
1 414
33
5 Psykiatrisk diagnose
993
2,9
572
3,1
6 Nevrologisk sykdom
861
8,1
612
9,8
7 Sanseorganer
470
15
441
23
8 Sirkulasjonsorganer
23
26
17
41
9 Luftveier
248
26
141
35
10 Gastrointestinal
77
21
65
29
11 Urogenital
27
22
48
25
12 Hud
292
23
351
34
13 Muskel og skjelett
272
20
619
35
14 Misdannelser
716
14
776
22
99 Øvrige diagnoser
787
12
586
17
98 Uten diagnose
115
26
114
34
Alle med stønad
6 808
16
5 932
24
Alle uten stønad
297 369
29
284 821
37
[i]
Yrkesaktiviteten definert som pensjonsgivende inntekt på ≥ 0,5 G var for 25-åringer som ikke var under utdanning og ikke uførepensjonert lavere for dem som hadde mottatt stønad i barneårene enn for dem som ikke hadde mottatt stønad, 85 % mot 94 % for menn og 77 % mot 87 % for kvinner (e-tab 5). Yrkesaktiviteten var lavest for stønadsmottakere i gruppene psykiatrisk diagnose, urogenital sykdom og nevrologisk sykdom.
Tabell 5 Yrkesaktivitet¹ i 25 års alder for fødte i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 25 år, ikke under utdanning og ikke uførepensjonert, gruppert etter stønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år
Diagnosegruppe
Menn
Kvinner
Antall
Prosent G ≥ 0,5
Antall
Prosent G ≥ 0,5
1 Skader
38
79
18
72
2 Infeksjoner
26
92
36
78
3 Svulster
73
86
60
82
4 Endokrine sykdommer mv.
1 336
91
1 005
86
5 Psykiatrisk diagnose
330
72
112
59
6 Nevrologisk sykdom
390
74
195
58
7 Sanseorganer
333
78
294
65
8 Sirkulasjonsorganer
13
77
7
86
9 Luftveier
183
90
97
84
10 Gastrointestinal
50
86
42
67
11 Urogenital
15
73
34
76
12 Hud
226
92
229
83
13 Muskel og skjelett
185
86
396
82
14 Misdannelser
276
79
322
75
99 Øvrige diagnoser
566
85
415
71
98 Uten diagnose
86
85
81
84
Alle med stønad
4 126
85
3 343
77
Alle uten stønad
222 063
94
212 448
87
[i]
Sesjon og førstegangstjeneste
I e-tabell 6 er det oversikt over fremmøte på sesjon og gjennomføring av førstegangstjenesten for menn. Oversikten er basert på dem som var bosatt i landet ved fylte 18 år. Av dem som hadde fått stønad i alderen 0 – 16 år deltok 68 % på sesjon, mot 98 % av dem som ikke hadde fått slik stønad. På sesjon ble under halvparten av dem som hadde mottatt stønad, kjent stridsdyktige. Andelen stridsdyktige var særlig lav i gruppene med diagnosene skade, endokrin sykdom, sanseorganer og sirkulasjonsorganer. Av dem som ble innkalt til førstegangstjeneste, var det nesten samme andel stønadsmottakere som gjennomførte tjenesten som dem som ikke hadde fått stønad som barn (86 % versus 95 %). De som gjennomførte førstegangstjenesten, utgjør for enkelte diagnosegrupper bare om lag 6 % av alle i gruppen. I gjennomsnitt gjennomførte 15 % av stønadsmottakerne førstegangstjeneste, mot 68 % av dem som ikke hadde mottatt stønad.
Tabell 6 Sesjon og førstegangstjeneste for menn født i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 18 år og gruppert etter stønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år
Gruppe
Bosatt 18 år
Sesjonert (S)
Stridsdyktig (SD)
Innkalt (I)
Fullført
Alle (A)
Ja (B)
Prosent av A
Ja
Prosent av B
Ja
Prosent av S
Ja
Prosent av SD
Ja
Prosent av I
Prosent av A
1 Skader
65
62
95
40
65
9
23
5
56
5
100
7,7
2 Infeksjoner
32
32
100
24
75
15
63
11
73
9
82
28
3 Svulster
190
121
64
94
78
46
49
28
61
25
89
13
4 Endokrine sykdommer mv.
1 819
1 797
99
1 449
81
397
27
245
62
217
89
12
5 Psykiatrisk diagnose
1 194
1 165
98
583
50
245
42
154
63
131
85
11
6 Nevrologisk sykdom
1 053
984
93
469
48
149
32
98
66
82
84
7,8
7 Sanseorganer
494
488
99
370
76
101
27
44
44
32
73
6,5
8 Sirkulasjonsorganer
33
28
85
18
64
4
22
2
50
2
100
6,1
9 Luftveier
261
258
99
218
84
165
76
88
53
79
90
30
10 Gastrointestinal
89
83
93
37
45
13
35
8
62
8
100
9,0
11 Urogenital
28
27
96
21
78
8
38
6
75
5
83
18
12 Hud
301
296
98
256
86
201
79
128
64
102
80
34
13 Muskel og skjelett
311
288
93
240
83
134
56
79
59
69
87
22
14 Misdannelser
885
818
92
381
47
116
30
61
53
53
87
6,0
99 Øvrige diagnoser
885
841
95
697
83
504
72
334
66
294
88
33
98 Uten diagnose
127
121
95
107
88
63
59
39
62
32
82
25
Alle med stønad
7 767
7 409
95
5 004
68
2 170
43
1 330
61
1 145
86
15
Alle uten stønad
314 208
305 365
97
299 899
98
289 182
96
224 384
78
212 716
95
68
Evnenivå, utdanning og inntekt
Andelen menn i de forskjellige grupper som på sesjon ble vurdert for alminnelig evnenivå (7 ), fremgår av e-tabell 7. I alt 90 % av dem som ikke hadde fått stønad i barneårene, var vurdert. For dem som hadde mottatt stønad er andelen særlig lav i diagnosegruppene gastrointestinal sykdom, nevrologisk sykdom, misdannelser og psykiatrisk diagnose. Disse gruppene, unntatt dem i gruppen misdannelser, hadde også laveste gjennomsnittsskåre.
Tabell 7 Andel av menn født i Norge 1967 – 76 og bosatt i landet ved fylte 18 år som på sesjon ble vurdert med henblikk på alminnelig evnenivå
Gruppe
Alle (A)
Skåre for evnenivå
95 % KI
Ja
Prosent av A
Gjennomsnittsskåre
1 Skader
65
16
25
5,06
4,29 – 5,83
2 Infeksjoner
32
21
66
4,52
3,87 – 5,18
3 Svulster
190
62
33
4,82
4,31 – 5,34
4 Endokrine sykdommer mv.
1 819
661
36
4,95
4,81 – 5,09
5 Psykiatrisk diagnose
1 194
248
21
3,32
3,10 – 3,54
6 Nevrologisk sykdom
1 053
208
20
3,71
3,43 – 3,99
7 Sanseorganer
494
143
29
4,31
4,02 – 4,61
8 Sirkulasjonsorganer
33
9
27
4,56
3,02 – 6,09
9 Luftveier
261
184
70
4,90
4,62 – 5,18
10 Gastrointestinal
89
17
19
3,88
2,71 – 5,06
11 Urogenital
28
11
39
5,00
4,05 – 5,95
12 Hud
301
207
69
4,79
4,53 – 5,04
13 Muskel og skjelett
311
172
55
5,06
4,79 – 5,34
14 Misdannelser
885
178
20
4,62
4,33 – 4,92
99 Øvrige diagnoser
885
525
59
4,04
3,88 – 4,20
98 Uten diagnose
127
75
59
4,69
4,27 – 5,12
Alle med stønad
7 767
2 737
35
4,45
4,38 – 4,52
Alle uten stønad
314 208
283 741
90
5,21
5,20 – 5,21
Fordelingen av skårer for enkelte diagnosegrupper er vist i figur 1a-c. Fordelingen for dem som hadde mottatt stønad, er forskjøvet til et lavere nivå, og viser en opphopning på de laveste skårene (fig 1a). Denne opphopningen skyldes i hovedsak skårefordelingen for diagnosegruppene psykiatrisk diagnose og nevrologisk sykdom (fig 1b). Skårefordelingen for diagnosegruppene hud og muskel og skjelett var ikke særlig forskjellig fra fordelingen for alle uten stønad (fig 1c).
a) Skåre for evnenivå målt på sesjon for menn født i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 18 år, gruppert etter stønad/ikke-stønad i alderen 0 – 16 år. b) Skåre for evnenivå gruppert etter diagnose for stønad (psykiatrisk eller nevrologisk) i alderen 0 – 16 år. c) Skåre for evnenivå gruppert etter diagnose for stønad (muskel og skjelett eller hud) i alderen 0 – 16 år
E-figur 2 illustrerer sammenhengen mellom skåre for evnenivå og andelen med utdanning utover avsluttet videregående skole. Andelen for dem som hadde fått stønad i barneårene var klart mindre for de fleste evnenivåer. Ratio for andelen med høyere utdanning for menn som mottok stønad i barnealder i forhold til dem som ikke mottok stønad var 0,65 (95 % KI 0,60 – 0,71). Dette kan delvis forklares av forskjeller i evnenivå mellom de to gruppene, men etter justering for evnenivå var det fortsatt færre med høyere utdanning i stønadsgruppen (ratio 0,84, 95 % KI 0,78 – 0,91).
Andel av menn født i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 18 år, som hadde høyere utdanning (utdanning utover avsluttet videregående skole, NUS2000, nivå 5 – 8) ved 25 års alder, gruppert etter skåre for evnenivå målt på sesjon og stønad/ikke-stønad i alderen 0 – 16 år
Med samme utdanningsnivå oppnådde stønadsgruppen ikke samme yrkesaktivitet ved 25 års alder som dem som ikke hadde fått stønad i barneårene (fig 3). Ratio for yrkesaktivitet mellom gruppene med og uten stønad var 0,89 (95 % KI 0,86 – 0,92) for kvinner og 0,88 (95 % KI 0,85 – 0,91) for menn. For begge kjønn var forskjellene begrenset til dem med lavere utdanning. Lavt utdannede kvinner hadde en ratio på 0,86 (95 % KI 0,83 – 0,90), lavt utdannede menn en ratio på 0,84 (95 % KI 0,80 – 0,88). Tilsvarende resultater i gruppen høyere utdanning var 0,99 (95 % KI 0,91 – 1,07) for kvinner og 0,96 (95 % KI 0,90 – 1,03) for menn. Pensjonsgivende inntekt for de yrkesaktive i 25-årsalderen var økende med høyere utdanning, men betydelig lavere for kvinner med samme utdanning som menn (fig 4). For begge kjønn var den pensjonsgivende inntekt noe redusert for dem som hadde mottatt stønad. Unntaket er menn med universitetsutdanning på høyere nivå.
Prosent yrkesaktive (pensjonsgivende inntekt ≥ 0,5 G) blant 25-åringer født i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 25 år, ikke under utdanning, ikke uførepensjonert, gruppert etter høyeste utdanning ved 25 års alder og stønad/ikke-stønad i alderen 0 – 16 år
Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt (G) for 25-årige kvinner og menn født i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 25 år, ikke under utdanning, ikke uførepensjonert, gruppert etter høyeste utdanning ved 25 års alder og stønad/ikke-stønad i alderen 0 – 16 år
Diskusjon
Denne studien viser at grunnstønad og/eller hjelpestønad i alderen 0 – 16 år predikerer økt risiko for død og uførepensjonering. Risikoen varierer med diagnosen som er registrert ved innvilgelse av stønaden. Med likt evnenivå, målt på sesjon, oppnår ikke menn med stønad i barneårene samme utdanningsnivå som andre. Med samme utdanningsnivå var yrkesaktiviteten mindre for stønadsmottakere, og den pensjonsgivende inntekt var redusert. Disse resultater kan tolkes som uttrykk for at barn som får grunnstønad og/eller hjelpestønad, ikke fullt ut oppnår den utdanning eller den yrkesaktivitet de har potensial for.
Analyser av livsløp er mulig ved kobling av en rekke nasjonale effektregistre. Prosessen for å innhente tillatelse til bruk av data fra dataansvarlige instanser og konsesjon for kobling fra Datatilsynet er arbeidskrevende. Når materialet først er etablert, gir det muligheter for å belyse en mengde problemstillinger. Analysene kan fort bli kompliserte, for materialet er stort og variablene mange. Det må foretas avgrensninger, og det kan alltid diskuteres om valgene, både med henblikk på variabler og metoder, er adekvate for formålet.
Vi ønsket å belyse hvilke konsekvenser helseproblemer i barneårene har for sosial utvikling, vurdert ved utdanning og yrkesaktivitet. Vi tok som utgangspunkt at likt evnenivå burde føre til samme utdanningsnivå, og at likt utdanningsnivå burde føre til samme yrkesaktivitet og samme lønnsinntekt. Der materialet gir muligheter for slike sammenlikninger, kommer de som fikk grunnstønad og/eller hjelpestønad i barneårene, dårligere ut enn dem som ikke var registrert med stønad. Fortsatt synes det altså å være rom for tiltak som kan bedre utnyttelsen av de muligheter barn med helseproblemer sitter inne med.
