Den vanskelige hverdagen

Sanderud psykiatriske sykehus valgte tidlig å skape et eget behandlingstilbud for rusmiddelproblemer og var derfor en pionerinstitusjon. Rusreformene gjør at erfaringene fra dette sykehuset har generell interesse. Siktemålet er både å se psykiske lidelser og rusproblemer i sammenheng og å kunne utvikle integrerte behandlingstilbud.

Dette er slett ikke enkelt, særlig ikke om man ønsker å forstå den hverdagen den enkelte pasient og de ulike behandlere møter. Det er derfor en fruktbar idé at Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet har utlyst en skrivekonkurranse for brukere og behandlere i sykehuset. Boken bygger på et utvalg av bidragene som kom inn. Lederen for en forsknings- og utviklingsavdeling formulerer sin visjon for hvorledes avdelingen skal utvikle seg: «Det er behandlerne som skal være det vannet andungen ser i og plutselig ser at han er en vakker svane.» En psykiatrisk pasient beskriver «virkelighetsbildet» hos mennesker som er «syke i psyken» og en psykiatrisk sykepleier – mor til en datter med alvorlige rusproblemer – sine ofte frustrerende møter med et fragmentert behandlingsapparat. En postoverlege ved akuttpsykiatrisk avdeling forteller om hvorledes avdelingen forsøker å utvikle et tilbud tilpasset pasientgruppen og om sine ulike erfaringer. «Akuttpsykiatrien skal kunne fungere som et vendepunkt,» mener han. Fra ressurs- og sikkerhetsposten kommer det bidrag fra assisterende avdelingsleder og fra en psykiatrisk sykepleier. Avdelingens oppbygning sikter mot å ivareta alvorlig syke mennesker innenfor en streng ramme slik at man både kan undersøke kompliserte tilstander godt og samtidig legge grunnlag for en langsiktig prosess. En svingdørspasient ser i sitt 15. opphold ut til å komme over i en konstruktiv utvikling. Lederen for LAR-teamet (legemiddelassistert rehabilitering) med erfaring som ordfører påpeker en politisk sammenheng hvor kommunenes ressurstilførsel er svekket mens oppgavene øker.

Vi blir presentert for et mangefasettert bilde av en komplisert behandlingshverdag, og fremstillingen bæres oppe av en positiv grunntone, selv om «den stygge andungen» neppe er et helt godt bilde. H.C. Andersens eventyr vil lett føre til mye skuffelser om dette skal være en ledetråd. Boken har en usedvanlig vakker design og er gjennomgående enkel å lese. Personlig kunne jeg nok tenke meg en noe strammere redigering. Enkelte begreper brukes ulikt i de ulike bidragene. Kunnskapsformidlingen er usystematisk. Det er også en del gjentakelser som irriterer.

Boken egner seg etter mitt skjønn ikke som lærebok slik det angis på omslaget. Den kan imidlertid være nyttig lesing både for brukere og for behandlere av ulikt slag.