Lærebok i barnenevrologi

Det finnes i dag en rekke lærebøker som omhandler nevrologiske sykdommer hos barn. I denne behandles de fleste kliniske problemstillinger innen nevropediatri. Den består av hele 98 kapitler og er delt i tre hovedavsnitt. I den første delen (Clinical practical trends) behandles en del generelle emner fra barnenevrologien. Foruten en gjennomgang av barnenevrologisk undersøkelse omtales generell symptomatologi hos barn med sykdommer i nervesystemet, barnenevrologisk utdanning og nyttige Internett-ressurser.

I det andre avsnittet (The office visit) tar man for seg barnenevrologiske sykdommer og tilstander som legen vanligvis møter i allmennpraksis eller på en poliklinikk på barneavdelingen. Hodepine hos barn og barneepilepsi er viet særlig stor oppmerksomhet. Mange andre emner omtales også, men mer generelt og ikke så dyptgående. Eksempelvis utgjør en så sentral tilstand som cerebral parese et svært lite kapittel og er relativt overfladisk behandlet.

Det siste avsnittet (The hospitalized child) gir en oversikt over nevrologiske tilstander som vanligvis behandles i sykehus. Det inneholder en god og bred omtale av behandlingsopplegget ved status epilepticus og infeksjoner i nervesystemet hos barn. Det finnes også en bred omtale av utredning og behandling av cerebrovaskulære sykdommer. Kapitlet om traumer og traumebehandling gir en god oversikt over nevrokirurgiske skader som kan forekomme i barnealder.

Boken som helhet er omfangsrik og tar for seg de fleste kliniske tilstander innen barnenevrologien. På tross av det har ikke redaktøren klart å skape en systematisk og helhetlig lærebok. En av årsakene er at det er over 130 forfattere og dermed svært varierende kvalitet på de forskjellige kapitlene! Språk og fremstillingsmåte er lite konsekvent. Å engasjere mange mennesker til å skrive en lærebok kan ha sine fordeler – imidlertid kreves det at redaksjonen syr det sammen til en konsekvent helhet. Det er ikke tilfellet når det gjelder denne boken. Den skriker også etter flere illustrasjoner, ikke minst der nevrologisk undersøkelse omtales. Det er tvilsomt om den egner seg for etablerte nevropediatere, men for andre leger som vil sette seg inn i faget kan den være nyttig.