Strand, Roald
Diabetes
Serie: Lev godt. 96 s. Oslo: Aschehoug, 2005. Pris NOK 149
ISBN 82-03-23205-1
Forfatteren henvender seg først og fremst til pasienter som har diabetes og deres pårørende. Han legger i forordet vekt på at boken skal være en hjelp til å ta ansvar for egen helse. Formatet er lite og hendig, språket er holdt i en muntlig tone og boken er således lettlest. Den inneholder åtte kapitler i tillegg til en ordliste, et register og en kilde- og litteraturliste. Det er ingen illustrasjoner, men en del faktaruter med praktiske tips og en del korte pasienthistorier for å illustrere noen poenger. I tillegg til å forklare hva diabetes er og hvordan diagnosen stilles, omtales ikke-medikamentelle og medikamentelle aspekter av forebygging og behandling. Det er lagt betydelig vekt på kosthold og råd om kosttilskudd.
Forfatterens utgangspunkt er godt: Han erkjenner at pasienter med kroniske sykdommer er best i stand til å ta være på seg selv med god opplysning. Han har erfaring i å popularisere medisinsk stoff fra ulike medier tidligere. Det er synd at boken helt mangler illustrasjoner og har en ganske kjedelig layout. Mer alvorlig er det at den dessverre inneholder en rekke unøyaktigheter, feil og mangler som gjør at jeg ikke kan anbefale den. For eksmpel legger forfatteren stor vekt på at type 1-diabetes kan skyldes virusinfeksjoner. Det er riktig at dette er en teori, men når han videre hevder at influensa rammer bukspyttkjertelen, og at gjentatte slike infeksjoner gradvis svekker insulinproduksjonen, er han langt ute i spekulasjoner helt uten belegg. I omtalen av senkomplikasjoner heter det: «Retinopati skader og/eller danner nye blodårer i netthinnen og fører gradvis til blindhet.» Man får altså inntrykk av at de fleste som får retinopati blir blinde! Forholdet er at mens de aller fleste som har hatt type 1-diabetes i mer 15 – 20 år, vil ha tegn på retinopati, hører blindhet hos pasienter med diabetes i dag heldigvis til sjeldenheten. Omtalen av blodsukkersenkende tabletter er meget knapp og nærmest verdiløs for folk flest ettersom ingen preparatnavn er nevnt. I omtalen av insulinpreparater nevnes kun ett preparatnavn, nemlig Lantus som beskrives som «en helt nyutviklet insulintype med jevnere virkningskurve enn de andre langtidsvirkende». Når forfatteren skal gi kostråd, blandes forskningsbasert kunnskap (spis lyst kjøtt og fet fisk) med ren synsing («Begrens kaffe og svart te. Bruk heller urtete», og «Begrens inntaket av poteter, ris og pasta til et par ganger i uken»). Videre har han en lang liste med ulike typer kosttilskudd han mener både pasienter med diabetes (og også friske) bør ta.
Det finnes flere andre bøker og et rikt utvalg av brosjyremateriell beregnet på pasienter bla. utgitt av Norges Diabetesforbund som jeg heller vil anbefale til mine pasienter med diabetes og deres pårørende.
