Samisktalende er mindre fornøyd med legetjenestene

Spørreskjema og variabler

Helse- og levekårsundersøkelsen innbefattet både et spørreskjema og en klinisk undersøkelse knyttet til hjerte- og karscreening. Spørreskjemaet ble sendt sammen med invitasjon. Skjemaet inneholdt blant annet spørsmål om befolkningens egen oppfatning av helsetjenestetilbudet, etnisitet og språk (www.fhi.no, Helseundersøkelser/SAMINOR).

Hovedspørsmålet var: Hvor fornøyd er du med den kommunale legetjenesten totalt sett? Det ble også spurt om hvor fornøyd man var med legens språkbeherskelse, og om språkproblemer kunne føre til misforståelser mellom lege og pasient. Det siste spørsmålet var om legen var flink nok til å tilby tolk ved behov. I det samme spørsmålet var det en femte kategori med avkrysning for «Jeg liker ikke å bruke tolk».

Det var også stilt flere andre spørsmål om fornøydhet med legetjenestene, men vi besluttet ikke å ta disse med for å begrense størrelsen på artikkelen.

Etnisk tilhørighet ble i denne studien definert ut fra selvrapportert hjemmespråk som kun samisk, kun norsk, eller bruk av begge språk.

For å undersøke legedekningen i undersøkelsesperioden ble de aktuelle legekontorene kontaktet pr. telefon. Det ble spurt om hvilket språk legen snakket, om det kun var norsk, samisk og norsk eller norsk og et annet fremmedspråk.

Statistiske metoder og etikk

Programmet SAS v 9.1 (SAS Institute Inc; Cary; NC, USA) ble brukt for både databearbeidelse og analyser. Dataene ble analysert ved hjelp av frekvenstellinger, krysstabeller, og Cochran-Mantel-Haenszel test for khikvadrat og relativ risiko (RR) med 95 % konfidensintervall. Det er justert for alder og kjønn og geografisk område.

Responsvariabelen ble kategorisert som en dikotom variabel hvor «meget fornøyd» og «fornøyd» ble slått sammen til «fornøyd». Tilsvarende ble kategoriene «misfornøyd» og «meget misfornøyd» kalt «misfornøyd». De som hadde svart «vet ikke» på spørsmålene, ble tatt ut av beregningene.

Regional etisk komité hadde ingen innvendinger mot undersøkelsen. Datatilsynet har gitt konsesjon for å utføre undersøkelsen.

Pasienttilfredshet

I litteraturen er det omdiskutert hva pasienttilfredshet er et mål på. Er det et mål på kvaliteten av tjenestene, trekk ved pasientene og deres forventninger til disse tjenestene, eller er det et uttrykk for det relasjonelle forholdet i møtet mellom lege og pasient? Alle disse aspektene har betydning for graden av tilfredshet, men kvaliteten på tjenestene og det relasjonelle forholdet i møtet mellom pasient og lege er viktigere enn individuelle trekk ved pasienten (4). I USA viser studier at om lag 90 % av brukerne er tilfreds med helsetjenestene (5). I Storbritannia finner man et tilsvarende tall (6).

I Norge utførte Lian og medarbeidere en studie om pasienterfaringer i primærlegetjenesten før og etter fastlegereformen, 2000 – 03 (7). På spørsmål om fornøydhet med primærlegetjenestene totalt sett svarte 91 % at de var fornøyd, mens 9 % svarte at de var misfornøyd. Sammenlikner vi disse tallene med våre data, får vi helt identiske prosentandeler for den norsktalende befolkningen. Derimot er andelen misfornøyde i den samisktalende befolkningen langt høyere (33 %). Det at en tredel er misfornøyd, er usedvanlig høyt. Hva som er årsaken til dette, er det vanskelig å si noe konkret om, i og med at disse resultatene er fra en tverrsnittsstudie, med dens begrensninger. Men vi vil diskutere noen mulige forklaringer til disse funnene.

Tidligere studier har vist at kontinuitet i legetjenester er en viktig faktor for grad av tilfredshet (4), noe som også kan være en medvirkende faktor for våre resultater. Vi påviser klare geografiske forskjeller. Innenfor forvaltningsområdet er en større andel av de norsktalende også mindre fornøyd, og vi ser forskjeller på fornøydhet også på kommunenivå. Man vet at i enkelte kommuner innen forvaltningsområdet har det vært vanskelig å få ansatt leger. Dette fører til ustabil legedekning og dårlig kontinuitet. Det er også flere som oppgir at de ikke har fått tildelt fastlege i disse områdene.

Språk

En annen årsak kan være kommunikasjonsproblemer, siden mange av de samisktalende pasientene i denne studien gav uttrykk for å være misfornøyd med legens språkbeherskelse, og mente at det kunne oppstå misforståelser mellom lege og pasient på språklig grunnlag. Tilsvarendes resultater er også påvist i tre andre mindre undersøkelser utført i Skoganvarre, Karasjok og Kautokeino (2). Disse funnene er muligens ikke så oppsiktsvekkende når man vet at språkbarriere er det største kulturelle gapet mellom lege og pasient, og at kommunikasjon mellom pasient og lege er av stor betydning i klinisk praksis.

I kommunene innenfor forvaltningsområdet var det totalt ansatt 24 leger i undersøkelsesperioden. Av disse var en (4 %) samisktalende, 17 (71 %) norsktalende, og fem (21 %) utenlandske leger. En stilling var ubesatt. Man kan anta at de samisktalende pasientene har enda større kommunikasjonsproblemer med utenlandske leger enn med norske.

Tolk

Mange som mente at de hadde behov for tolk, fikk ikke tilbud om det. En del gav uttrykk for at de heller ikke likte å bruke tolk. I primærhelsetjenesten har det vært vanlig at pasienter tar med seg pårørende eller bruker kontorpersonalet ved legekontorene som tolk (1). Dette kan være årsaken til at mange ikke ønsker å bruke tolk, og at en bedre organisering av tolketjenesten ville føre til at flere ønsket å benytte seg av det tilbudet.

Studiens styrke og svakhet

Dette er den første store undersøkelsen som er blitt utført i områder med samisk og norsk bosetting. Deltakelsen var på 60 %, noe man i slike undersøkelser er fornøyd med. Metodesvakhet er at dette er en tverrsnittsstudie, med denne type undersøkelses begrensninger i forhold til å forklare årsakssammenhenger. Dessuten var det lav svarprosent når det gjelder enkelte av spørsmålene.