Furseth, Astor
Drept av bjørn og ulv
En historisk oversikt over mennesker drept og skadet av rovdyr i Norge de siste 400 år. 233 s, tab, ill. Oslo: Landbruksforlaget, 2005. Pris NOK 348
ISBN 82-529-2878-1
16. august 1906 ble den 13 år gamle gjetergutten Johan Sagadalen angrepet av en bjørn i Blåfjellhaugene ved Vassfaret. 14. september samme år døde han av hjernehinnebetennelse ved Drammen sykehus. Dette er det siste dokumenterte dødsfall forårsaket av bjørn eller ulv i Norge. Boken Drept av bjørn og ulv er en oversikt over dødsfall og alvorlige personskader forårsaket av disse rovdyrene gjennom de siste 400 år. Forfatteren har gransket kirkebøker, klokkerbøker, tingprotokoller, bygdebøker, brev og aviser. Han har funnet frem til 250 historier om folk som er blitt drept eller hardt skadet av bjørn eller ulv. I 63 av disse tilfellene mener Furseth at det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres at mennesker er blitt drept. Både temaet og metoden har medisinsk-historisk interesse. Kildene Furseth har brukt er beheftet med atskillig usikkerhet og mangler, men kan likevel gi atskillig informasjon om skader og dødsårsaker. Kirkebøker ble påbudt på slutten av 1600-tallet og er den første landsomfattende skriftlige kilde til dødsårsaker. De ble ført med varierende presisjonsnivå, og dødsårsak er ingen selvfølge før det ble påbudt ved lov å anføre dødsårsak ved smittsom sykdom og ulykke i 1820.
Representanter for vernesiden, og i noen grad også rovdyrforskere, har etterlatt et inntrykk av at bjørn og ulv er nærmest ufarlige for mennesker. Hendelsene som er omtalt i boken vil selvfølgelig ha varierende troverdighet, og usikkerheten øker med alderen. Dessverre er ikke boken blitt kommentert offentlig av faghistorikere eller rovdyrforskere. Forfatteren er programmessig blitt beskyldt av representanter for vernesiden for å bruke uetterrettelige sagn og vandrehistorier som dokumentasjon for at rovdyr er farlige. Denne kritikken er etter mitt skjønn uberettiget. Furseth gjør godt rede for sine kilder og skjuler ikke usikkerheten. Mange av hendelsene som ligger nærmest i tid er solid dokumentert i en rekke uavhengige kilder. Det kan neppe herske tvil om at han har nedlagt et stort pionerarbeid for å samle et så omfattende materiale. Dessverre forekommer enkelte slurvefeil – blant annet er det samme bildet brukt som illustrasjon av både den siste bjørnejakten i Luster i Sogn i 1956 og en bjørnejakt i Valldal i 1892. Minst en må være feil.
Drept av bjørn og ulv vil engasjere alle som følger rovdyrdebatten. Den har et spennende budskap til leger med interesse for medisinsk historie, fordi den viser hvordan systematisk innsamling av folkelig tradisjonsstoff og kirkebøker kan belyse forhold som har hatt betydning for liv og helse, og til en viss grad hvilke problemer som er forbundet med metoden. Boken vil derfor interessere mange leger.
