Old Drupal 7 Site

Lykken er å vandre

Per Holck Om forfatteren
Artikkel

Lykken, Knut B.

Turglede med konger og kunstnere

287 s, ill. Arvika: Lykken Konsult, 2005. Pris NOK 429

ISBN 91-631-7233-x

«Nu er jeg staalsat, jeg følger det Bud, der byder i Høiden at vandre! Mit Lavlandsliv har jeg levet ud; her oppe paa Vidden er Frihed og Gud, Der nede famler de andre.»

 Hvem skulle trodd at bymannen Henrik Ibsen kunne skrive noe slikt? Men faktum er at både han og mange andre av våre kulturpersonligheter på 1800-tallet var glade i friluftsliv og oppfattet fjellturer som en spennende oppdagelsesreise til det ukjente Norges indre.

Denne boken er skrevet av en norsk barnelege som riktignok har slått seg ned i Sverige, men som er forblitt trofast mot sitt medlemskap i Den Norske Turistforening og som hele livet har hatt fjellvandringer i gamlelandet som sin kjæreste fritidssyssel.

Men i stedet for å presentere egne turer, gir han leseren et vidt historisk spekter av svensk og norsk historie, knyttet til naturopplevelser i Norge, i hovedsak fra unionstiden 1814 – 1905. I bokens første 50 – 60 sider gis det korte glimt av rikshistorien, mens vi i resten presenteres for de egentlige oppdagerne – «turister», som vi vel ville kalt dem i dag. Vi stifter bekjentskap med malerne, dikterne, eventyrfortellerne, musikerne og forskerne som gjennom sine vandringer i fjellstrøkene kom i personlig kontakt med den folkekulturen som vi i dag kaller nasjonalromantikken. Ja, selv de kongelige bernadottene gjorde seg – til dels ved temmelig hasardiøse reiser i den norske fjellheimen – kjent med denne isolerte utpost i Europa, hvor kulturen ble oppfattet som «ufordervet» og ekte, ennå upåvirket av strømningene utenfra.

Det fortelles om en pionertur gjennom Jotunheimen i 1876, hvor den engelske eventyreren William Slingsby (1849 – 1929) besteg Store Skagastølstind sammen med forfatterens oldefar, reinjegeren Knut Lykken. Den sindige fjellbonden vil ikke følge den unge, dumdristige engelskmannen, utstyrt med spiker under støvelsålene, opp den siste iskledde veggen mot toppen. Det blir likevel Lykken som ved sine kjempekrefter forhindrer at Slingsby styrter i døden på turen ned. Kanskje er det en blanding av misunnelse og såret forfengelighet som er årsaken til at Knut i de påfølgende årene baktales og kritiseres, med ufine og ufortjente beskyldninger om manglende mot. Et kapittel av boken blir dermed en slags familiær rehabilitering.

Imponerende er alle illustrasjonene som forfatteren på egen hånd har plukket frem fra kjente og ukjente kilder. Også papirkvaliteten i dette kvartformatet er av beste sort. Med utgivelse av en så påkostet trykksak fra eget forlag er det ikke til å unngå at prisen blir høy. Boken er imidlertid verd en større utbredelse og anbefales til alle historieinteresserte vandringsmenn og -kvinner.

Anbefalte artikler