Befring, Anne Kjersti
Lov om alternativ behandling – med kommentarer
236 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2005. Pris NOK 389
ISBN 82-7674-974-7
Bruken av alternativ behandling og antall behandlere har økt vesentlig de siste tiår. Norge fikk i 2004 en egen lov om alternativ behandling til erstatning for «kvakksalverloven» av 1936. I Europa har land som Ungarn (1997), Belgia (1999), Portugal (2003), Danmark (2004) og Island (2005) i den senere tid også innført lovgivning på området. Danmarks og Islands lovverk likner på det norske.
Målsettingen er å gi en oversikt over hvordan alternativ behandling er regulert i norsk lovgivning. Del 1 gjennomgår bakgrunnen for loven og begrunnelsene for de beslutninger som ble truffet. I del 2 gjennomgås lovens bestemmelser med kommentarer om hvordan de skal forstås. Del 3 omhandler temaer av betydning for alternativ behandling som ikke reguleres av loven, og presenterer andre virkemidler enn lovgivning, for eksempel hvilke krav som gjelder når helsepersonell utøver alternativ behandling.
Del 1 gir en god innføring i prosessen som endte med lovregulering av alternativ behandling. Det redegjøres for praktiske konsekvenser av bestemmelser i den nye loven og det gis sammenlikninger med bestemmelser i den opphevede kvakksalverloven. Del 2 gir en detaljert gjennomgang av loven. Personlig opplevdes teksten i denne delen som teoretisk og omstendelig, men inntrykket blir dempet av mange praktiske eksempler. Del 2 er imidlertid godt egnet for oppslagsformål. Del 3 gir en god innføring i forsvarlighetskravet slik det gjør seg gjeldende ved helsepersonells bruk av alternative behandlingsmetoder. Både beskrivelsen av Statens helsetilsyns praksis vedrørende tilsyn i slike saker og beskrivelsen av departementets forståelse av kravet er illustrerende for hvordan kravet skal forstås. Videre er det nyttig for enhver behandler å ha kunnskap om erstatningslovgivning og ordinære erstatningskrav, Norsk Pasientskadeerstatning, straffeloven og forsikringskrav.
Boken er oversiktlig bygd opp, og språket er godt. Både brukere av alternativ behandling og behandlere i og utenfor helsetjenesten vil ha nytte av den.
Lovgiver har ønsket å trygge pasienten som benytter et alternativt behandlingstilbud, samtidig som man ikke har ønsket å innskrenke bredden i tilbudet. En slik målsetting kan bare nås dersom helsepersonell kan veilede pasienter om deres rettigheter og behov for beskyttelse ved bruk av alternativ behandling, og dersom utøvere av alternativ behandling i eller utenfor helsetjenesten kjenner sine plikter og begrensninger. Denne boken er et viktig bidrag i arbeidet for å trygge pasienten, og den anbefales til alle som ønsker å bidra til dette.
