Rootwelt, Kjell
Nukleærmedisin
225 s, ill. Oslo: Gyldendal akademisk, 2005. Pris NOK 375
ISBN 82-05-31118-8
Boken er først og fremst ment å være en lærebok for medisinske studenter og oppslags- og lærebok for ferdige leger. Hovedvekten er lagt på daglig klinisk nukleærmedisin, og selv om fremstillingen er kortfattet, og selv om noe er tatt ut fra forrige utgave for å gi plass til nytt stoff, dekkes alle viktige nukleærmedisinske undersøkelser. Presentasjonen er firedelt: Del 1 er en generell del med omtale av radioaktive nuklider og radioaktiv stråling, dosimetri, radiofarmaka, farmakologi og fysikk og teknologi for nukleærmedisinsk apparatur, Del 2 er diagnostikk hvor alle metoder gjennomgås i 11 kapitler inndelt mest etter organer og dels etter type sykdom, Del 3 er terapi og Del 4 er et appendiks med bl.a. orientering for pasienter.
Dette er tredje utgave, den forrige kom for ti år siden. Tidspunktet for utgivelsen er meget velvalgt, det var tid for en oppdatering. Det har skjedd en betydelig utvikling i nukleærmedisinen de siste år, man har fått tilgang til ny apparatur, nye radionuklider er tatt i bruk, nye radiofarmaka er utviklet både til diagnostisk og terapeutisk bruk, og nye metoder er utviklet. Positronemisjonstomografi (PET) og vaktpostlymfeknuteteknologien er vel de viktigste nye metodene. Disse er etablert i Norge, og de har fått relativt bred omtale.
Nukleærmedisin er ikke bare diagnostikk. Det gis også terapi med radioaktive nuklider, og også denne delen av nukleærmedisinen har de senere år økt i omfang og betydning. Alle aktuelle typer radionuklidbehandling får en bred omtale, og det gis en oversikt over nye radionuklider for terapi, f.eks. alfaemittere som 211At og 223Ra, og nye radiofarmaka, f.eks. radiomerkede antistoffer mot lymfomer og somatostatinanaloger merket med bedre radionuklider.
Presentasjonen er konsis, og benyttede begreper er godt forklart. Illustrasjonene er sammen med bildetekstene meget instruktive. Papir og trykk er fint, og innbindingen virker solid selv om det er en paperback. Formatet er hendig, og boken er lett å slå opp i da forfatteren har utvidet og forbedret stikkordregistret. Det henvises ikke til spesiallitteratur under kapitlene, men leseren henvises til ett av de største nukleærmedisinske oppslagsverk, som oppdateres ca. hvert femte år.
Det faglige innholdet svarer til dagens anerkjente nukleærmedisinske praksis. Forfatteren har lyktes godt i forhold til intensjonene anført i forordet: Boken er velegnet både for medisinske studenter og for ferdige leger, og den kan benyttes både til grunnutdanning og oppdatering for teknisk personale ved nukleærmedisinske avdelinger. Den er meget instruktiv for leger som rekvirerer nukleærmedisinske undersøkelser, og fordi den er lett å slå opp i og gir praktisk informasjon om metodene, vil den også bli hyppig benyttet av leger som arbeider med nukleærmedisin.
Boken fortjener stor utbredelse, medisinstudentene bør ha den, leger som henviser pasienter til nukleærmedisinske undersøkelser bør ha den, og den bør finnes i flere eksemplarer i nukleærmedisinske avdelinger.
