Problemet Kari Ekanger tar opp, er mer knyttet til forskjeller mellom ulike legemiddelpakninger og likeverdig bytte på apotek enn til spørsmålet om bruk av virkestoffnavn.
Det er viktig å slå fast at legemidler som kan byttes er medisinsk likeverdige og har samme virkning. Der er det ingen forskjeller. Forskjellene som finnes mellom legemiddelpakningene kan på den annen side ikke helt unngås når man har flere leverandører. Myndighetene stiller krav til utforming og merking av pakninger, men firmaene har en viss frihet til å lage pakningene slik de ønsker. Alle pakninger som finnes i Norge, oppfyller myndighetenes formelle krav. At dette ikke alltid er godt nok for alle pasienter, er Statens legemiddelverk klar over. Ordningen med likeverdig bytte på apotekene kan i noen tilfeller innebære ulemper for den enkelte pasient. Undersøkelser i Norge og andre land med tilsvarende ordninger viser likevel at pasientene stort sett er fornøyde og ønsker at disse ordningene skal fortsette. Fordelene for samfunnet i form av reduserte legemiddelutgifter er uomtvistelige. Apotekene skal informere pasientene om likeverdig bytte slik at ulempene blir så små som overhodet mulig. Til tross for god informasjon egner likeverdig bytte seg ikke for alle pasienter av ulike grunner. Derfor kan legen reservere pasienten mot likeverdig bytte på apoteket av medisinske grunner.
Legemiddelverket tar imot henvendelser om problemer med likeverdig bytte fra pasienter, leger og apotek. Disse tilbakemeldingene blir det tatt hensyn til i den løpende oppfølgingen av ordningen med likeverdig bytte. Vi har ikke fått mange meldinger om det problemet Kari Ekanger tar opp. De hyppigste meldingene fra pasienter gjelder forskjeller i pakningsvedleggene. Legemiddelverkets oppfatning er at ordningen med likeverdig bytte virker bra og at pasientene er blitt vant til ordningen. Det er viktig at ulike problemer som kan oppstå for den enkelte forsøkes løst gjennom et samarbeid mellom pasient, lege og apotek.
