Wik, Gustav
Galta, Karen
Olsen, Siri Lerstøl
Mord-selvmord i nære relasjoner
195 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2005. Pris NOK 299
ISBN 82-15-00691-4
Suicidologien omfatter en rekke interessante spesialfelt. Ett av dem handler om de tragiske, men sjeldne, tilfellene der en person tar livet av en eller flere andre mennesker for så å ta sitt eget liv innen kort tid. Som regel dreier det seg om en mann som tar livet av sin nåværende eller tidligere ektefelle eller kjæreste samt ev. egne barn. Dette er ekstreme handlinger som kan bunne i alvorlige psykiske problemer og livskriser, men også i kulturelle forhold og æresbegreper. Det er dette problemkomplekset forfatterne bak denne boken søker å trenge inn i. De har samlet mye stoff av interesse og satt søkelyset på et tema som ikke ofte blir belyst, men dessverre har boken også mange svakheter.
Boken er inndelt i ti kapitler og har en relativt kortfattet referanseliste samt en liste over avisartikler fra norske mord- og selvmordsaker. I første del drøfter forfatterne begrepsmessige og epidemiologiske forhold, mens i de påfølgende kapitler presenteres problemstillingen i lys av de ulike hovedgrupper av psykiatriske diagnoser. Her kommer flere svakheter raskt til syne. I en fagbok på nærmere 200 sider må man eksempelvis forvente at psykiatriske syndromer beskrives noe mer presist enn ved at «schizofreni kan skyldes feilkoblinger i hjernen». I kapitlet om personlighetsforstyrrelser er emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse overhodet ikke nevnt, til tross for at det ville være meget betimelig å drøfte denne tilstanden i en slik sammenheng. Som litteraturreferanser for disse alvorlige gruppene av psykiske lidelser brukes en norsk lærebok i allmennmedisin, Lommelegen samt Medisinsk leksikon. Mangel på eksakt og oppdatert kunnskap går også igjen i de suicidologiske aspektene i boken. Her benyttes gjennomgående foreldede litteraturreferanser samt en norsk lærebok i psykiatri, og det er i liten grad henvist til primærkilder.
Forfatterne har ikke hatt tilgang til data om enkelttilfeller av mord og selvmord i Norge, noe som trolig uansett ikke kunne vært publisert i en slik form. I stedet har forfatterne komponert en del tenkte saker, som illustrerer viktige poenger. Det gjør også boken til tider engasjerende og lettlest. Det kunne imidlertid vært mye å vinne ved å stramme opp teksten, fjerne en mengde gjentakelser og få de viktigste poengene klarere frem.
I drøftingen av de ulike utgangspunktene for mord og selvmord benytter forfatterne gjennomgående den vanlige metoden å nærme seg det spesielle via det generelle. Når det «generelle» i vår sammenheng nå er de vanlige selvmordene, har det fått den uheldige effekt at det tegnes et bilde av selvmord generelt som langt mer aggressivt betinget og rettet mot andre enn det de i de fleste tilfeller er i virkeligheten. Denne typen resonnement leder bl.a. frem til konklusjonen: «altså bør suicidale trekk oppfattes som en viktig risikofaktor for vold mot ektefelle.» Det er ikke et vellykket grep forfatterne her har gjort. Det er dessverre heller intet helt vellykket bokprosjekt.
