Brutalt og fengende om ungdomstid

Dette er Linn Ullmanns fjerde roman. Det er fortellingen om gynekologen Isak Lovenstads tre døtre Erika, Laura og Molly, alle med ulik mor. Rammefortellingen omhandler de tre voksne halvsøstrenes reise på vei til et siste møte med deres aldrende far. Da Isak ble enkemann noen år tidligere, bosatte han seg på familiens sommersted på vakre Hammarsö i Østersjøen, stedet der romanens hovedfortelling utspiller seg 25 år tidligere.

Vi møter de tre søstrene som ferierer hos sin temperamentsfulle far og Lauras mor Rosa sommeren 1979. Det skjer en grufull hendelse som setter en stopper for de årlige møtene mellom jentene og deres far. Beretningen bæres frem av Erika, en snart 14 år gammel usikker pike som strever med å bli godtatt av de andre ungdommene på øya. Samtidig dras hun mot den jevnaldrende Ragnar, som er utstøtt av de andre, og i møtet med ham oppdager hun sin gryende seksualitet. Vi får sterke skildringer av de brutale sosiale mekanismene i Erikas møte med sine jevnaldrende: «Hvis Erika sier noe vil de late som de ikke hører det. Hvis hun ser på dem, vil de se rett gjennom henne (…) Hun vil være luft for dem. Hun har sett dem gjøre det mange ganger.»

Det bygger seg opp mot en katastrofe, og hvem har egentlig skylden når det fatale skjer? Er de unge alene ansvarlig for sine handlinger, eller kan de voksne også klandres, ettersom de har unnlatt å gripe inn i håp om å bevare et solskinnsbilde? Spørsmålene som reises er mange.

Et velsignet barn er en vond, men velskrevet historie som omhandler sjalusi og utstøting, skyld og forsoning. Romanen bærer de unge jentenes stemme på en mesterlig måte, og den gir et nært og usminket bilde av vanskelige følelser i et ungt sinn. Den alvorlige tematikken til tross – boken er lettlest og fengende og anbefales på det varmeste.