Lindbæk, Morten
Straand, Jørund
Allmennmedisinske spor
Fra Utrøst til Soria Moria. 166 s, ill. Oslo: Unipub forlag, 2006. Pris NOK 354
ISBN 82-7477-229-6
Dette er et festskrift med 15 essayer skrevet i anledning Per Hjortdahls 60-årsdag. De er redigert og forfattet av kollegene og vennene Morten Lindbæk og Jørund Straand, Iona Heath, George Freeman, Steinar Westin, Per Fugelli, Hasse Melbye, Deede Gammon, Sam Fehrsen, Dag Bruusgaard, Christina F. Borchgrevink, Hans Asbjørn Holm, Magne Nylenna, Kjell Maartmann-Moe, Irene Hetlevik, Per Brodal, Ann-Kristin Stokke, Johanne Sundby og Gunnar Tellnes, og Per Hjortdahl bidrar også selv.
Boken er en fortsettelse av den tradisjon som for allmennmedisinens del startet da Borchgrevink og Humerfelt rundet 60 år i 1994 og Langsomt blir faget vårt eget kom ut. Det er siden blitt flere allmennmedisinske 60-årsfestskrifter. Dette er av interesse for dem som kjenner Per og for dem som interesserer seg for allmennmedisinens historie og dens ståsted anno 2006. De enkelte essayer kan leses uavhengig av hverandre, da den røde tråden er Per Hjortdahl – hans liv og hans faglige aktiviteter, som er mange og spenner vidt. Enkelte essayer er meget velskrevne og har allmenn interesse.
Men innbyrdes henger de ikke sammen, dermed kommer boken til å fremstå som noe ujevn hva angår innhold og form. Det er synd, fordi man med Per Hjortdahl som utgangspunkt hadde en unik mulighet for å skrive en bok av stor allmenn interesse – langt utenfor vennekretsen og langt utenfor faget allmennmedisin.
Tiden er løpet fra festskrifter der én person er temaet. Jeg mener at man i stedet skal skrive festskrifter som er faglig tematisert, dvs. tar utgangspunkt i et vesentlig område som den man ønsker å hylle har beskjeftiget seg med. Her hadde der vært mange muligheter for å velge et «Per-tema» – for eksempel kvalitetsutvikling, kontinuitet, forskning, undervisning eller internasjonal helse.
Det sterkeste og mest engasjerende essay er bokens siste – Per Hjortdahls eget Jakten på gallesteinen. Det tar utgangspunkt i hans egen «nær-døden-opplevelse» i forbindelse med en gallesteinsoperasjon. Utover at dette er en sterk personlig beskrivelse formår Per å trekke ut sju lærdommer som har allmenn interesse og rekker «utover ham selv». Disse lærdommene er alle sentrale i klinisk arbeid og åpner opp for et aktuelt område innenfor medisinen: «medical errors».
Med utgangspunkt i dette temaet ville boken ha vært høyaktuell og nyskapende. Pers beretning er et godt eksempel på en kasuistisk meddelelse som setter fokus på et område hvor ny forskning, undervisning og kvalitetsutvikling er påkrevd. Per stiller spørsmålet: «Av skade blir man skadet, men blir man også klokere og bedre lege?» Svaret er at det har vi – vi som beskjeftiger oss med undervisning, forskning og kvalitetsutvikling innenfor medisinen – plikt til å sørge for at man blir.
