Helseøkonomi på en ny måte

Dette er et politisk dokument hvis hovedhensikt er å legge frem hvordan helseulikheter oppstår og hvorfor dette først og fremst er et makroøkonomisk spørsmål. Situasjonen er alvorlig. Fattige folk har dårligere helse enn nødvendig fordi vi i vår del av verden grafser til oss en uforholdsmesssig stor del av kaken.

Boken er basert på forfatterens lange erfaring med helsespørsmål over hele verden. Det er mange illustrerende «case stories» fra ulike steder: Kambodsja, Cuba, Uganda, Afghanistan. Det er kritikk av store firmaer som Nestlé og det kinesiske tobakkskompaniet, og det fortelles om de internasjonale kampene mot kunstig ernæring for spedbarn og mot tobakken. Skyld og ansvar legges kompromissløst på de rike nasjonene, og det er en rekke eksempler på hvordan markedskapitalisme er med på å opprettholde tingenes tilstand. Forfatteren er innom en rekke temaer og har mye dokumentasjon. Sånn sett er boken et effektivt våpen i diskusjoner om hvorfor man ikke oppnår tusenårsmålene i helse. Når den likevel ikke helt oppnår sin intensjon om å være en dokumentasjon av urettferdighet som kan brukes effektivt av politikere og beslutningstakere, er det fordi den er for tung, for omfattende og mange steder litt sprikende. Alt er med, men litt hulter til bulter. Det er vanskelig å holde oppmerksomheten fangen. Faktisk er boken best der det foreslås løsninger: Redusert konsum i nord. Det er skarp kritikk av kapitalisme som løsningsverktøy. Men selv her er den kanskje for pratsom til at det meget kritiske budskapet føles forløst. Jeg maktet ikke lese den til ende, til tross for at jeg jobber med internasjonal helse og er politisk våken. Som et bidrag til å endre folks tradisjonelle tankemåter om global helseurettferdighet tror jeg den er for massiv. HIV/AIDS-kapitlet er interessant, men bringer ikke mye nytt. Og jeg synes boken er for tynn når det gjelder analyser av de mer spesifikke sykdommer og helseproblemer som rammer fattige, og den behandling et utarmet helevesen med få fagfolk kan gi.

Kanskje kunne dette vært et oppslagsverk med fakta, men måten den er skrevet på gjør den heller ikke egnet til det, fordi argumentene og eksemplene er retoriske og muntlige.

Men når det er sagt – det er lenge siden jeg har lest en så skarp og kritisk betraktning omkring institusjoner og aktører i den globale verden og virkninger av velment politikk. TRIPS-avtalene, verdensbank- og pengefondsinitiativer og u-landsgjeld blir bredt belyst. Som et korrektiv til den noe navlebeskuende debatten om ulikheter i helse her hjemme er dog denne boken et globalt gyldig dokument.