Døving, Erik
Johnsen, Åge
Organisasjonsteori på norsk
355 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2005. Pris NOK 419
ISBN 82-450-0381-6
Ifølge omslaget passer denne boken for personer ved universiteter og høyskoler som er opptatt av organisasjonsfag.
Den er utgitt til ære for en nestor i norsk organisasjonsforskning, Børre Nylehn. Fremstillingen er en blanding av status for og debatt om organisasjonsfaget i Norge. De ti kapitlene er sparsomt utstyrt med figurer og tabeller, men det er rikelig med referanser. Foran er det en oppsummering av forfatternes CV, bakerst et stikkords- og personregister.
I kapittel 1, skrevet av redaktørene, er det først en kort begrepsavklaring, så en oppsummering av innholdet, og til slutt en drøfting av organisasjonsfagenes organisering. I kapittel 2 om institusjonalisering av organisasjonsfaget i Norge skisserer Nylehn utviklingen fra 1950-årene til i dag. Så følger han opp med en systematisk beskrivelse og drøfting av de sju organisasjonsfagene boken er strukturert etter: praksisfaget, høyskolefaget, psykologifaget, sosiologifaget, aksjonsfaget, statsviterfaget og økonomifaget. Kapitlet avsluttes med en diskusjon av begrepene «organisasjonsfag» og «management».
I de etterfølgende kapitlene utdypes og drøftes organisasjonsfagene. I lys av debatten om hvem som bør lede våre sykehusavdelinger og klinikker, er kapittel 3 av Bulukin & Døving om lederlegitimitet, med kommentar av Strand, av interesse. Bush’ kapittel om økonomistyring i et organisasjonsteoretisk perspektiv, med etterfølgende kommentar av Pettersen, tegner en befriende bred forståelse av begrepet «økonomistyring».
Så følger kapitler om arbeidssosiologi, bedriftsdemokrati og organisasjonsutforming i forvaltningen. Tidsskriftets lesere vil nok ha interesse av Johnsens kapittel om økonomisk organisasjonsteori og «ny offentlig styring» (NOS, «new public management»). De mange leger som har blandede følelser for dette begrepet finner her en tankevekkende sammenlikning med det forfatteren kaller «gammel offentlig styring» (GOS), der han hevder at dette ikke er synonymt med god offentlig styring. Han drøfter også ny og gammel offentlig styring i forhold til «ny offentlig forvaltning» (NOF, «new public management»). I de tre siste kapitlene omtales, drøftes og utfordres forskjellige teorier om blant annet teknologi og vitenskapelig erkjennelse.
Selv for en lege med erfaring og utdanning i helseadministrasjon er dette relativt tungt tilgjengelig stoff, kanskje mye fordi vi her har å gjøre med noe som i høy grad er en debattbok. Men nettopp for leger som ønsker å delta i debatter om organisering og ledelse av helsevesenet og/eller har lederjobber, vil boken bidra til nyttig klassifisering og forståelse av organisasjonsvitenskap. Den vil helt sikkert bidra til mer systematisk tenking omkring våre utfordringer.
