Sosial ulikhet og helse

Forfatteren er professor i sosialepidemiologi i Nottingham og London. Det går en sosialt betinget helsegradient tvers igjennom befolkningen i alle land. Lav sosial posisjon er knyttet sammen med dårlig helse, høy dødelighet og kortere levetid. Egentlig har vi visst det i alle år. Ett dramatisk eksempel er da Titanic forliste: Mange flere av passasjerene på første klasse enn av passasjerene på dekksplass ble reddet. Men årsakene og mekanismene har vært omdiskutert. I 1978 kom de første rapportene fra de store undersøkelsene i regjeringskvartalet Whitehall i London. Her kunne man ordne alle de ansatte etter lønnstrinn, og det ble funnet en klar helsegradient tvers gjennom hele byråkratiet. Omtrent en tredel av årsakene var livsstilsrelatert, resten var uforklart.

To av nestorene har fortsatt denne forskningen i alle år, systematisk og tålmodig. I 2004 skrev Michael Marmot boken Status syndrome (1), som fikk en glimrende omtale i Tidsskriftet i fjor. Nå har Wilkinson skrevet denne. De overlapper og utfyller hverandre, og til sammen gir de en forståelse av mekanismene bak den sosiale helsegradienten. Wilkinson er åpenbart sosialt engasjert på venstresiden, men han er nøye med dokumentasjonen.

Det er ni kapitler. Det første slår an tonen: Affluent societies: material success, social failure, det siste gir drømmen: Liberty, equality, fraternity: economic democracy. I mellomkapitlene drøftes helse, kriminalitet, vold, rase, kjønn og – fremfor alt – psykososialt stress. Ulikhet fører til kroniske problemer, angst, dårlig selvbilde og bitterhet. Det skaper et samfunn preget av mistenksomhet, fiendtlighet og antipati. Likhet skaper vennlighet, hjelpsomhet og empati. Men kulturelle faktorer spiller også en viktig rolle. For eksempel klarer de fattige hispanierne i USA seg bedre, fordi deres kultur er preget av åpenhet og vennlighet. Et interessant fenomen i USA er at volden ikke retter seg mot de velstående, men mot andre fattige. Voldsmennenes forklaring er: «He did’nt respect me» eller «He diss’ed (disrepected) me».

Det er tydelig at mekanismen bak dårlig helse er de onde sirklene fattigdom, dårlig utdanning, dårlig eller ingen jobb, dårlig livsstil, dårlig selvbilde, intet håp og til slutt dårlig helse og vold. Alt går fra vondt til verre i en evig rundgang, uten at det er håp om at man noensinne skal klare å komme seg ut av det.

Wilkinson skriver godt og engasjert. Han er grundig med referansene og har plukket ut nøkkeldiagrammer for de viktigste sammenhengene. Saksregisteret er utmerket.

I England og USA er det større sosial ulikhet enn i de nordiske landene, men vi bør lære av deres erfaringer, for ulikhetene øker i alle de industrialiserte land. Jeg tror det er viktig at leger kjenner og forstår mekanismene bak den sosiale helsegradienten. Selv om vi står overfor et samfunnsproblem, kan den enkelte lege gjøre meget for sine pasienter. Derfor føler jeg at denne boken hører med til pensum.