Lauveng, Arnhild
I morgen var jeg alltid en løve
199 s. Oslo: Cappelen, 2005. Pris NOK 349
ISBN 82-02-24977-5
Helt siden sykdommen først ble beskrevet i begynnelsen av forrige århundre, har det vært en utbredt oppfatning at personer med schizofreni aldri blir helt friske. Forløpsstudier har imidlertid vist at så mange som en tredel av pasientene kun opplever én psykotisk episode i løpet av livet.
Arnhild Lauveng er født i 1972 og arbeider som psykolog. Hun har hatt diagnosen schizofreni og var innlagt i psykiatriske avdelinger i lange perioder fra hun var 17 til hun var 26 år. Nå er hun frisk, og hun bruker ikke antipsykotiske legemidler. I boken I morgen var jeg alltid en løve forteller hun sin historie.
På skolen var hun flink og stille, men ble mobbet av de andre elevene. Hun ble gående for seg selv og la knapt merke til at et teppe av tristhet og forvirring kom sigende. Noe av det mest uforståelige ved sykdommen schizofreni er nettopp de tidlige tegnene på at noe er galt, den såkalte prodromalfasen. Forfatteren gir et skremmende innblikk i hvordan det oppleves å lure på om man egentlig finnes, å miste kontrollen over tankene og føle at sansene løper løpsk.
Som forteller er Lauveng personlig, men ikke privat. Hun beskriver både gode og dårlige perioder, med fastvakt og isolat, og hun forteller om sin tidvis absurde logikk. Enhver anledning til selvskading ble tolket som et tegn på at pleierne ville at hun skulle ta sitt liv.
Det unike ved denne boken er at en psykolog skriver om sin erfaring som tidligere pasient med en alvorlig sinnslidelse. Hvordan kunne hun bli frisk av sin sykdom? Forfatteren levner selv ingen tvil om at dette var et resultat av sterk vilje og motivasjon samt varig støtte fra familien. Helsearbeidere blir beskrevet som mer perifere aktører. Noen terapeuter var støttende, andre ble opplevd som krenkende.
Boken er lettlest, med godt språk, og det er kun en håndfull trykkfeil. Første og siste del er best, mens midtpartiet blir litt for ensidig preget av kritikk mot psykisk helsevern. Tittelen er hentet fra et av forfatterens egne dikt, som avsluttes slik: «For jeg levde mine dager som sau. / Men i morgen var jeg alltid en løve.»
Boken kan og bør leses av alle med interesse for schizofreni. Det er en sterk beretning om at noen blir friske, selv etter mange år med alvorlig sykdom.
