Bogousslavsky, Julien
Boller, François
Neurological disorders in famous artists
192 s, tab, ill. Basel: Karger, 2005. Pris USD 100
ISBN 3-8055-7914-4
Det kan neppe være tvil om at kunsten egentlig oppstår i hjernen, som resultat av komplisert nevronal aktivitet. Kreativiteten til malere, musikere, poeter og andre kunstnere er et resultat av høyere hjernefunksjoner. Det essensielle mennesket er nervesystemet, sa Caesar Bock.
Den foreliggende bok omhandler nevrologiske sykdomsbilder hos en rekke berømte kunstnere og viser hvordan kroniske nevrologiske sykdommer forandret deres kreative evner. Betydningen av slag, epilepsi, hjernesvulst, demens og annet hos kjente forfattere, filosofer, malere og komponister omtales i 18 kapitler.
Syfilis og paralysis generalis omtales hos Guy de Maupassant og Friedrich Nietzsche, som begge døde på institusjon. Både Fjodor Dostojevskij og Gustave Flaubert hadde epilepsi, både partielle og generaliserte anfall. Filosofen Immanuel Kants sykdomsbilde synes å være mest forenlig med det vi i dag kaller lewylegemedemens, og han døde dement. Han hadde også hodepine som sannsynligvis var migrene. Maleren Vincent Van Gogh hadde mest sannsynlig en bipolar lidelse, affektiv eller schizoaffektiv, som forårsaket hans suicid da han var bare 37 år gammel, i 1890. Sykdomsbildet hos komponisten Maurice Ravel antas å ha vært frontotemporal demens, Georg Friedrich Händel hadde flere mindre hjerneslag og Joseph Haydn sannsynligvis subkortikal vaskulær encefalopati. George Gershwin hadde en hjernesvulst i høyre temporallapp som imidlertid bare forårsaket apraksi sent i forløpet og ikke synes å ha affisert hans evne til å komponere i nevneverdig grad før da. Endelig omtales fokal dystoni hos Robert Schumann, i form av pianistkrampe i langfingeren på høyre hånd. Dette førte til at han nærmest måtte gi opp å spille piano, men fortsatt kunne komponere.
Boken er velskrevet, med flere illustrasjoner og mange relevante referanser. Den gir et fascinerende bilde av hvordan forskjellige kroniske nevrologiske sykdommer influerer på den kunstneriske aktivitet. Den vil være av interesse for alle som er opptatt av det essensielle mennesket.
