Under overskriften «Colorectal Cancer – tidlig diagnostisering gir god prognose» beskrives Genefec i en helsides annonse i Dagens Medisin (1). Testen beskrives som en sensitiv DNA-test til tidlig påvisning av kolorektal cancer. Ved henvendelse til firmaet for dokumentasjon har jeg fått utlevert en artikkel som omtaler selve prinsippet for testen (2), samt en artikkel fra Dagens Medisin som ikke inneholder data fra populasjonsundersøkelser (3). Et søk på PubMed over «Genefec» gav intet resultat, søk på «colorectal, screening, DNA» og andre kombinasjoner gav heller ikke artikler om større undersøkelser av denne testen. Det finnes mange artikler som taler for at man må gå videre med utprøvning av DNA-tester til screeningundersøkelser (4 – 6).
Mine spørsmål til firmaet er: Finnes det noen vitenskapelige undersøkelser over denne testens anvendelse på mennesker? Skal testen anvendes til screening av symptomfrie individer, eller til diagnostikk hos pasienter hvor man mistenker kolorektal cancer? Hvordan sikres det at anvendelsen av denne testen ikke kommer til å forringe diagnostikken, og forlenge utredningsperioden for pasienter med kolorektal cancer? Med andre ord: Finnes det veldokumenterte indikasjoner for testens anvendelse?
Vår kolorektalenhet mottar meget ofte pasienter med kolorektal cancer som har gått meget lenge før de kommer til behandling, fordi man har hatt en negativ avføringsprøve. Den i annonsen omtalte høye sensitivitet ligger jo formentlig godt under 45 %, avhengig av om man anvender den i screening eller i diagnostikk på symptompasienter. Vi finner derfor ingen indikasjon for anvendelse av avføringsprøver, verken i vår avdeling eller i allmennpraksis, hos symptompasienter. Hvis prøven er positiv, skal det allikevel utføres en koloskopi, hvilket også anføres av firmaet. Hvis den er negativ, skal man også utføre koloskopi på mistanke om kolorektal cancer. Den eneste effekt prøven kan ha, er en forsinkelse av behandlingen.
Anvendelse av avføringsprøve i screening – altså hos symptomfrie personer, brukes jo i flere land, bl.a. England og Danmark. Etablerte screeningprogrammer anvender de «gamle» avføringsprøver, som baserer seg på påvisning av blod i avføringen, fordi disse er velvaliderte i store undersøkelser med mer enn 100 000 testpersoner, og fordi screeningprogrammer skal designes ut fra meget mer komplekse forutsetninger enn bare sensitivitet og spesifisitet av en enkelt test.
Usystematisk anvendelse av avføringsprøver kommer med stor sikkerhet til å forringe diagnostikk og forsinke behandlingen av pasientene. Jeg ser ingen positiv effekt av å anvende den.
