Hedges, Diana
Poetry, therapy and emotional life
165 s. Oxon: Radcliffe, 2005. Pris NOK 253
ISBN 1-85775-860-9
Forfatteren er en engelsk sosialarbeider og rådgiver som i noen år har interessert seg spesielt for bruk av poesi til å belyse faglige emner og i psykoterapeutisk informert rådgivning. Hun leder også kurs i kreativ skriving. Her samler hun sine erfaringer.
Boken er delt i to. I de første sju kapitlene illustrerer hun hvordan forskjellige dikt kan kaste lys over faglige spørsmål, som Eriksons ulike livsfaser, natur, religion, separasjon og tap osv. I den andre delen er temaet bruken av poesi og metaforer i rådgivning, i kommunikasjon innenfor alle deler av helsevesenet og i utdanning av rådgivere og psykoterapeuter. Dessverre er diktene engelske, og mange krever svært god kunnskap til det engelske poetiske språket. Men boken kan likevel fungere som en inspirasjon til å ta poesien mer i bruk for å supplere de rent intellektuelle, men ofte begrensede, budskap vi kommer med i faglig sammenheng.
En av de engelske poeter med psykiatriske lidelser, Elizabeth Jennings, siteres med et dikt vi alle forstår (og som kan minne om Gunvor Hofmo):
A Mental Hospital Sitting Room
Utrillo on the wall. A nun is climbing
Steps in Montmartre. We patients sit below.
It does not seem a time for lucid rhyming;
Too much disturbs. It does not seem a time
When anything could fertilize or grow.
It is as if a scream were opened wide,
A mouth demanding everyone to listen.
Too many people cry, too many hide
And stare into themselves. I am afraid.
There are no life-belts here on which to fasten.
The nun is climbing up those steps. The room
Shifts till the dust flies in between our eyes.
The only hope is visitors will come
And talk about other things than our disease.
So much is stagnant and yet nothing dies.
