Det er et dilemma at store soldoser gir hudkreft, mens moderate doser gir mye D-vitamin og dermed en rekke helseeffekter (1). Vi finner best kreftprognose for diagnoser stilt sommer og høst, hvilket nå er stadfestet i andre land (2). Dermatologer støtter våre D-vitaminfunn (3). Betydningen av dette understrekes i en stor artikkel og redaktørkommentar i Journal of National Cancer Institute (4, 5). Det sies her at en heving av kalsidiolnivået på 25 nmol/l, tilsvarende en daglig økning i inntak på 1 500 IE vitamin D3 (= 20 ml tran tilsvarende noen minutters daglig middagssol midtsommers eller i et solarium), vil redusere kreftforekomsten med 17 %, kreftdødsfallene med 29 % og dødsfallene av kreft i fordøyelsesorganene med hele 45 %! Vi har et liknende kalsidiolnivå som USA, og omregnet til vår befolkning gir dette 4 000 færre nye krefttilfeller årlig (nå ca. 23 000), 3 000 færre kreftdødsfall (nå ca. 11 000), 650 færre colonkreftdødsfall (nå ca. 1 150). Dette er store og sjokkerende tall. Bruk av funn fra USA på norske forhold kan gi feil, og vi prøver å evaluere det hele ut fra norske data.
Mange av de ca. 250 årlige melanomdødsfallene i Norge skyldes ufornuftig soling. Noen vil alltid overdrive og benytte «vitenskapen» som unnskyldning for uklok oppførsel, som bråsoling.
UV-B er 10 – 100 ganger mer biologisk effektiv enn UV-A, og den lille UV-B-fraksjonen i alle solarier vil gi både brunfarge og D-vitaminproduksjon. UV-A kan være melanominduserende, så også solariumregelverket bør drøftes. Solkremer, riktig påført, eliminerer nesten helt D-vitaminproduksjon. De beskytter godt mot ikke-melanomer, men saken er uklar når det gjelder melanomer. Melanomprognose kan til og med påvirkes positivt av sol.
La oss alle tenke mer rasjonelt og la følelsesladede utsagn hvile.
Referanseliste som dekker alle utsagnene våre, kan fås ved henvendelse til A.C. Porojnicu:a.c.porojnicu@usit.uio.no.
