Andreassen, Tone Alm
Brukermedvirkning i helsetjenesten
Arbeid med brukerutvalg og andre medvirkningsprosesser. 250 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2005. Pris NOK 315
ISBN 82 -05 -34686 -0
Brukermedvirkning finnes i flere former. Denne boken handler verken om brukermedvirkning på individnivå eller om brukere som likemenn og ansatte i helsetjenesten. Den handler om brukermedvirkning på systemnivå, der brukerrepresentanter skal gis reell innflytelse på utformingen av spesialisthelsetjenestene. Min erfaring som fastlege er at brukermedvirkningstemaer er universelle og at boken derfor har stor overføringsverdi til alle situasjoner der fagfolk møter folk som trenger helsehjelp. Spenstig nok er Andreassens ambisjon å skrive en felles bok beregnet på både brukere og fagfolk. Det fungerer i alle fall for meg som fagperson.
Boken har en faktadel og en veiledningsdel. Den første presenterer lovgrunnlag, organisering og styring av brukermedvirkning i spesialisthelsetjenesten. Denne er satt sammen av bidrag fra mange forfattere. Som fastlege lærte jeg bl.a. mye nytt om foretaksstrukturen. Veiledningsdelen beskriver praktisk, konkret arbeid med brukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten. Den er i sin helhet skrevet av Andreassen. Her presenteres bl.a. det å være brukerrepresentant (å stå i dobbeltroller), det å legge til rette for gode medvirkningsprosesser, det konkrete samarbeidet mellom brukerne og fagfolkene og det å bruke erfaringene til å forbedre helsetjenesten. Hun hevder at det å la oss fagfolk møte brukerne i andre roller enn som pasienter, er det mest virkningsfulle for å få oss til å se deres perspektiver og å åpne opp for at de skal få reell innflytelse. Det er også min erfaring. Dypest sett handler brukermedvirkning både om mestringsprosesser hos brukerne og om en grunnleggende holdningsendring hos oss fagfolk. Det skjer som kjent først når vi får nye erfaringer som gjør det umulig for oss å opprettholde tidligere oppfatninger og holdninger.
Boken er ikke lettlest, men det skyldes nok temaets kompleksitet mer enn forfatterens språk. En stor fordel er at den kan brukes både som fortløpende tekst, og som oppslagsbok. Under lesingen har jeg slått opp på nytt flere ganger, for å repetere og få tak i hva begrepene egentlig står for. Brukermedvirkning deler skjebne med andre begreper som empowerment og kjærlighet: De er så kontekstavhengige at de er vanskelige å gripe definisjonsmessig – men vi gjenkjenner fenomenene når vi opplever dem.
Andreassen er nøktern i sine beskrivelser, det er en forskers litt distanserte beskrivelse som preger teksten. Jeg tror det er en styrke, samtidig som jeg savner noe mer begeistring over skjellsettende erfaringer man kan gjøre i dette arbeidet.
Brukermedvirkning ble lovfestet på systemnivå i spesialisthelsetjenesten i 2000. Vi er kommet kort i arbeidet med å implementere dette, og vi må finne måter å få inn brukermedvirkning også i primærhelsetjenesten. Denne kunnskapsrike og engasjerte forfatteren leverer et særdeles viktig bidrag i dette arbeidet, og boken kan anbefales til alle med interesse og/eller arbeidsoppgaver knyttet til dette.
