Gunnar Hetland hevder at Legeforeningen gjennom sine avtaler om arbeidstidsordninger som avviker fra arbeidsmiljøloven skulle ha hatt som målsetting at leger skal kunne arbeide lengst mulig. Vernebestemmelsene i dagens overenskomst som erstatter arbeidsmiljølovens kapittel X er bygd på de gamle særavtalene og har hatt ett bestemt formål: Å sette grenser for hvor lange legers arbeidsøkter skal være (1).
Leger er dagarbeidere med vakttjeneste. Avhengig av belastningen arbeider sykehusleger i dag i alt fra døgndelte forvaktordninger til bakvaktordninger gjennom en hel helg. Uansett skal vaktarbeidet regnes med i arbeidstiden, omregnede timer så vel som aktive timer. Legeforeningen må være på vakt mot forsøk på å endre dette. Vaktsituasjonen er i de senere år blitt langt mer belastende, med mindre beredskapstid og mer kontinuerlig aktivt arbeid. Derfor argumenterer jeg for at vernebestemmelsene må revideres, og hevder at både myndighetene og avtalepartene nå må sette seg bedre inn i ny kunnskap om de skadelige virkningene av for lange arbeidsøkter.
Hetland hevder også at det bare er arbeidsgiver som er tjent med dagens ordninger. Da er det jo underlig at det nettopp er arbeidsgiver som er mest oppsatt på å fjerne deler av dem. Vernebestemmelsene er bygd på lang erfaring med en kombinasjon av utvidede arbeidsøkter og utvidet kompenserende hvile. Dersom arbeidsmiljølovens regler for innretning av arbeidstiden skulle gjelde alle sykehusleger, ville blant annet avspaseringsuker kunne falle bort, og frekvensen av natt- og helgearbeid ville øke sterkt.
Ved enkelte sykehus ønsker ledelsen at legene skal gå skiftordninger for å drive planlagt pasientbehandling på operasjonsstuer og poliklinikker til kl 2200. I Sverige går man flere steder over til skiftarbeidsordninger også for overleger, på tross av store protester fra legene (2). I Danmark kjemper legene for å få fjernet unødvendige arbeidsoppgaver fra vaktsituasjonen (3).
Det virker nesten som om Hetland har oppfattet min artikkel som en forherligelse av legenes arbeidssituasjon. Jeg må bare beklage hvis artikkelen er egnet til å gi noen et slikt inntrykk. Det er å håpe at dette tilsvaret kan korrigere inntrykket. Det som i alle fall er klart, er at alle medlemmer i Legeforeningen nå må engasjere seg langt sterkere for å forbedre arbeidsvilkårene og aktivt støtte opp om de tillitsvalgte i arbeidet med å sikre at lokale arbeidsordninger ikke er i strid med lov- og avtaleverk.
