I Tidsskriftet nr. 13/14 er det flere artikler om abort. Det finnes lite forskning på dette feltet. Psykiater Anne Nordal Broen, som tidligere i år disputerte ved Universitetet i Oslo, har i sine studier avdekket kunnskap om psykiske konsekvenser av spontanabort og provosert abort. Broens vitenskapelige kompetanse skulle tilsi at hun fikk formidlet fersk kunnskap nettopp i det nummeret av Tidsskriftet som omhandlet abort. Men det eneste Broen fikk publisert, var et lite leserbrev der hun undrer seg over over prioriteringene til redaksjonen som har nektet henne faglig publisering (1). Broens forsiktige innlegg tilsier supplerende reaksjoner, spesielt når redaktørens negative begrunnelse fortoner seg påfallende. Redaktøren forsøker seg på noen ord om at Broens manuskripter ikke tåler vitenskapelig metodekritikk (2). Status er at redaktøren endog har nektet å sende ut Broens manuskripter til alminnelig fagfellevurdering.
Mye kan skrives om hvorfor redaktørens valg av offisiell begrunnelse ikke imponerer – og ikke rimer. La oss som enkel sammenlikning se på noe av det andre som sto å lese i det samme nummeret. Vi finner en kontant, men åpen debatt om en tidligere publisert og angivelig svak vitenskapelig artikkel i Tidsskriftet vedrørende et psykiatrisk diagnostisk emne. Videre har professor Øivind Ekeberg fått trykt et bidrag om elektrokonvulsiv behandling, som jo har mange uavklarte og kontroversielle sider. Interessant nok var den samme Øivind Ekeberg veileder for og medforfatter til Broens internasjonalt publiserte artikler som danner basis for de av Tidsskriftet refuserte manuskripter. I andre sammenhenger enn abort er tydeligvis professoren god nok. Dessuten har Tidsskriftet atter en gang prioritert en artikkel om varslere – denne gang om den mest berømte: Semmelweis.
Vi ser altså friske debatter og bidrag om kontroversielle emner. Men når det virkelig blir ideologisk og neppe vitenskaplig kontroversielt, nemlig åpenhet om abort, i vårt «åpne» samfunn, får ikke en som er dr.med. på konsekvenser av abort, Anne Nordal Broen, tilgang til Tidsskriftet. Hvem er det da som får lov til å skrive om de følsomme sidene ved abort? Jo, en som ikke har vitenskapelig kompetanse på området – nemlig en av Tidsskriftets egne medisinske redaktører! Det er Preben Aavitsland, som i sin sjette (ifølge PubMed) ideologiske abortartikkel i Tidsskriftet går inn for å problematisere opprettelsen av kunnskapsdatabaser om abort (3). Tidsskriftets egen ideologiske og tidstypiske abortforkjemper vil ha seksualopplysning i snever forstand, men vil avlyse åpenhet om seksualitetens frukter.
Tidsskriftets tilsynelatende sans for varslere synes å være mest av det museale slaget.
