Med tabu menes gjerne et tema som er forbudt eller farlig å omtale. Abort er ikke tabu for meg. Tvertimot, jeg ønsker mer debatt og forskning om svangerskapsforebygging og svangerskapsavbrudd. I en rekke artikler i Tidsskriftet (1, 2), Aids-info, MSIS-rapport og dagspressen har jeg skrevet om disse og andre bivirkninger av sex, f.eks. seksuelt overførbare sykdommer. I en mye brukt veileder for norske leger har jeg pekt på at informasjon om følelsesmessige forhold selvfølgelig hører med i konsultasjonen med kvinner som skal avbryte svangerskapet (3). Slik jeg kjenner Tidsskriftet, er abort heller ikke der tabu. Bare i perioden 2000 – 06 er det i Tidsskrift for Den norske Lægeforening publisert nær 50 artikler og innlegg om abort, og flere av dem handler om de etiske problemstillingene.
Jeg ønsker mer seksualopplysning for dermed å bidra til færre uønskede svangerskap, som i seg selv for mange er en livskrise. God tilgjengelighet til prevensjonsmidler kan gjøre det enklere for mange kvinner å styre sin reproduksjon. To reformer er overmodne: P-piller må blir reseptfrie, slik Legemiddelverket for lengst har åpnet for, og nødprevensjon må kunne selges i alle godkjente medisinutsalg.
Tidsskriftet oppfordret i sommernummeret Helse- og omsorgsdepartementet til å lytte til høringsinstansenes sterke innvendinger mot det nye sentralregisteret for kvinner som har tatt abort (4). Sentralregisteret kan gjøre det mulig for forskere å identifisere kvinnene. Kvinnene er ikke beskyttet mot eventuelt å bli kontaktet av forskere i fremtiden, og de kan heller ikke reservere seg mot å bli registrert. Også dette er en etisk problemstilling, som Tidsskriftet som foreløpig eneste fagtidsskrift har tatt opp. Jeg synes det er rimelig å spørre disse kvinnene om samtykke til å bli registrert og forsket på.
Anne Nordal Broen har gjort nettopp slik samtykkebasert forskning, og hun har publisert resultatene i tidsskrifter som er lett tilgjengelige for norske leger (5). Hun fant at blant 70 utvalgte kvinner som hadde avbrutt et svangerskap, var det én klart dominerende følelse fem år senere, nemlig lettelse (6). Følelsene sorg, skyld, skam, tap og sinne var heldigvis mindre uttalt. Dette indikerer at muligheten for svangerskapsavbrudd for mange kvinner er en nødutgang fra en vanskelig livssituasjon. Jeg forstår at Norges kristelige legeforening vil stenge denne nødutgangen for kvinnene. Det tror jeg er et dårlig bidrag til deres livssituasjon og mentale helse.
