Endring i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom blant menn i Oslo gjennom 28 år

Oslo-undersøkelsen 1972/73

Alle menn i Oslo i alderen 40 – 49 år (n = 25 915) og et utvalg på 7 % av menn i alderen 20 – 39 år (n = 4 110) ble fra mai 1972 til desember 1973 invitert til undersøkelse av kardiovaskulære risikofaktorer og sykdom. Det var i alt 17 965 deltakere, hvorav 16 209 var i alderen 40 – 49 år. Gjennomføringen av helseundersøkelsen er beskrevet før (1), men i korthet omfattet den følgende: Ved undersøkelsen ble høyde og vekt målt. Blodtrykket ble målt med sphygmomanometer, og første og femte (der Korotkoffs toner forsvinner) korotkofflyd var henholdsvis systolisk og diastolisk blodtrykk. Det ble tatt blodprøve (ikke-fastende) for å måle totalkolesterol-, triglyserid- og blodsukkernivå. Via et spørreskjema ble det avdekket om deltakerne hadde hjerte- og karsykdom, diabetes eller symptomer på hjerte- og karsykdom. Bruk av tobakk, fysisk aktivitet på fritid og i arbeid og respons på stress ble også registrert i skjemaet, og det ble spurt om røykevaner. To intervensjonsforsøk ble gjennomført – på røyking med diettintervensjon over fem år (2) og på medikamentell blodtrykksbehandling (3). I tillegg ble alle som deltok i intervensjonsstudiene pluss en lavrisikogruppe nøye undersøkt med EKG (5).

Oslo II-undersøkelsen

I år 2000 inviterte man de gjenlevende av den opprinnelige kohorten født i 1923 – 52 som ble invitert til Oslo-undersøkelsen i 1972/72 og som nå bodde i Oslo eller Akershus, til å delta i en ny undersøkelse (Oslo II). I alt 12 764 menn ble invitert. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 17. januar til 23. juni 2000 i samarbeid med Statens helseundersøkelser og Oslo kommune. Oslo II ble lagt opp etter samme mal som Statens helseundersøkelsers tidligere 40-åringsundersøkelser, som også ble brukt i Helseundersøkelsen i bydeler og regioner i Oslo (HUBRO) (8). Spørreskjemaene ble sendt ut sammen med invitasjonsbrevet. Spørsmålene angikk medisinsk anamnese, bruk av helsetjenester, oppvekst og tilhørighet, mat og drikke, røyking, utdanning og arbeid, mosjon og fysisk aktivitet, forholdet til familie og venner og bruk av medisiner. Det var egne spørsmål for kvinner. Spørreskjemaene ble gjennomgått av personalet sammen med deltakerne ved fremmøte. I invitasjonsbrevet ble de som ikke kunne møte frem, oppfordret til å sende inn utfylte spørreskjemaer. Samtykkeerklæring ble utfylt ved fremmøte. For dem som sendte inn skjemaet uten å møte, ble samtykkeskjemaet tilsendt i ettertid.

Vekt og høyde ble målt med elektronisk apparatur (deltakeren var uten sko og yttertøy). Hofteomkretsen ble målt ved hoftekammen (ved trochanter), midjeomkretsen over navlen. Begge mål ble tatt med målebånd i stål. Blodtrykket ble målt med Dinamap-apparat (Criticon, Tampa, USA). Etter to minutters ro startet tre kontinuerlige ettminuttsmålinger. Gjennomsnittet av de to siste målingene ble brukt i analysene. Alle rutiner var spesifisert og gjennomgått før undersøkelsesstart for å minimere operatørforskjeller ved målingene.

Ved fremmøte til helseundersøkelsen ble det tatt ikke-fastende blodprøve og målt totalt serum-kolesterol-, triglyserid-, HDL-kolesterol- og serum-glukosenivå. Blodprøvene ble analysert ved Klinisk-kjemisk laboratorium ved Ullevål universitetssykehus. Serumanalysene ble foretatt på en Hitachi 917 analysemaskin fra Roche. Det ble brukt Serenorm Lipoprotein som internt kvalitetskontrollmateriale på lipidanalysene og Autonorm Human Liquid på glukosemålingene. Kontrollmaterialene ble kjørt ved start og for hver 30. prøve. Resultatene ble registrert på data og overført til Statens helseundersøkelser på datafiler.

Svarene på prøvene for totalt serum-kolesterol-, HDL-kolesterol-, triglyserid- og blodsukkernivå og blodtrykk, Westlunds risikoskår (en skår av systolisk blodtrykk, totalt serum-kolesterolnivå og antall sigaretter), kroppsmasseindeks, midje- og hoftemål ble sendt deltakerne med forklaring på målingenes helsemessige betydning. Ved forhøyede verdier ble deltakerne anbefalt å kontakte sin egen lege. I alt 471 menn fikk en slik anbefaling. 11 pasienter med sterkt forhøyet blodtrykk (diastolisk blodtrykk ≥ 125 mm Hg) og forhøyet glukosenivå (≥ 20 mmol/l), men som ikke hadde diabetes, ble tilbudt etterundersøkelse ved Seksjon for preventiv kardiologi, Ullevål universitetssykehus.

Ved kontroll av fremmøtet etter de to første ukene av helseundersøkelsen viste det seg at de som møtte i 1972/73, hadde et bedre fremmøte (52,5 %) enn de som ikke møtte ved første screening (23,8 %). Det ble sendt én purring til dem som møtte i 1972/73 for å oppnå et høyest mulig fremmøte for dem vi hadde sammenliknbare data om fra tidligere.

Andre undersøkelser

I tillegg til Oslo II-dataene har vi her inkludert data om andre deltakere i Oslo-undersøkelsens kohort som deltok i fem andre studier i perioden 1996 – 2001 – Mosjon på Romsås (MoRo), Helseundersøkelsen i bydeler og regioner i Oslo (HUBRO), High Risk Management Trial (HYRIM), Diet and Omega-3 Intervention Trial on atherosclerosis (DOIT) og Losartan intervention for endpoint reduction in hypertension (LIFE). Antall deltakere var fra DOIT 628 (9), fra HYRIM 153 (10) og fra LIFE 50 (11), og etter at Oslo II var gjennomført kom det til 990 deltakere fra HUBRO (8) og 20 fra MoRo (12).

Til sammen utgjør dermed annen runde av Oslo-undersøkelsen data fra 7 157 personer som deltok i 1972/73 og ved senere helseundersøkelser i perioden 1996 – 2001.

Alle undersøkelsene er utført etter tillatelse fra Datatilsynet, etter anbefaling fra regional komité for medisinsk forskningsetikk og i henhold til Helsinki-deklarasjonen.

Statistiske metoder

Verdiene for kolesterol, triglyserider og glukose ble målt i enheten mg/dl ved screeningen i 1972/73. Disse er omregnet til mmol/l ved følgende omregning i henhold til The Oslo Study Laboratory Protocol 2, som også tar hensyn til endring i laboratoriemetodene: Totalt serum-kolesterol i mmol/l = 0,92 · verdi i mg/dl · 0,02586 + 0,03; triglyserider i mmol/l = 0,90 · verdi i mg/dl · 0,01129 – 0,11; glukose i mmol/l = 0,0518 · verdi i mg/dl – 0,58. Kroppsmasseindeks er beregnet som kg/m². I denne presentasjonen er brukt en blodtrykksverdi som er gjennomsnitt av de to siste av tre påfølgende målinger. Det er foretatt sammenlikninger av måleverdier for risikofaktorene som ble registrert i 1972/73 og i 2000. Ved kontinuerlige variabler er det brukt parvis t-test, og khikvadrattest (McNemar) er brukt ved nominale data. Resultater for korrelasjonsanalyser er vektlagt for r > 0,150, da det store deltakerantallet i analysene gir signifikans for p < 0,01 ved lave verdier for korrelasjonskoeffisienten r. Med 7 157 deltakere oppnås 1 % signifikans ved r = 0,03. Analysene ble utført med dataprogrammet SPSS 12.0.

I Oslo II-, HUBRO- og MoRo-undersøkelsende er det brukt ikke-fastende blodprøver, i HYRIM-, DOIT- og LIFE-undersøkelsene er det brukt fastende. Ikke-fastende verdier for glukose og triglyserider er justert for tid siden siste måltid estimert ved annengradslikninger mellom variablene og tid justert til åtte timer siden siste måltid. Derfor vil en fastende prøve fra forsøkene i gjennomsnitt ikke avvike så mye fra ikke-fastende verdier justert til åtte timer etter måltid.

Fremmøte

Ved helseundersøkelsen i 1972/73 møtte 17 964 menn av 30 025 inviterte (tab 1). I alt 12 765 menn ble invitert til ny helseundersøkelse – Oslo II – i 2000 (fig 1), hvorav 6 586 deltok. 55 personer trakk seg senere. Deres data er slettet og blodprøvene kastet. Av de 6 530 deltakerne hadde 5 323 (82 %) deltatt i Oslo-undersøkelsen 1972/73. Fremmøteprosenten blant dem som hadde møtt tidligere, var 65. De som møtte til begge helseundersøkelsene, utgjorde 82 % av deltakerne i Oslo II. Fremmøteprosenten var 51 totalt. Kriteriet for å bli definert som deltaker var at blodtrykket var målt.

Oversikt over fremmøtet i Oslo II i 2000 i relasjon til fremmøtestatus i 1972/73

Endring i risikofaktorer gjennom 28 år

Gjennomsnittsmålingene av risikofaktorene vises for alle deltakende menn over et 30 års aldersspenn i tabell 2 og tilsvarende presentasjon av endringene i risikofaktornivå innen hver fødselskohort i tabell 3. Analyser (ikke presentert) viser at resultatene fra Oslo II ikke var markant forskjellige fra totalmaterialet her. Systolisk blodtrykk har økt med i gjennomsnitt 12,3 mm Hg, mens diastolisk blodtrykk har sunket marginalt, med gjennomsnittlig 1,2 mm Hg. Vekten har i gjennomsnitt økt med 4,4 kg, og kroppsmasseindeksen har økt fra 24,3 kg/m² til 26,4 kg/m². I gjennomsnitt er totalt serum-kolesterol redusert med 0,2 mmol/l, triglyseridnivået er omtrent uendret (reduksjon 0,02 mmol/l). Glukose var ved begge undersøkelser målt ikke-fastende og viser en svak økning på 0,3 mmol/l.

Deltakerne er blitt mindre fysisk aktive på fritiden i denne 28-årsperioden. Aktivitetsnivået ble målt på en firepunktsskala, og gjennomsnittlig aktivitetsnivå gikk ned fra 2,10 til 2,02.

Sammenhenger mellom endringsverdiene for risikofaktorene ble analysert med korrelasjonsanalyser (resultater ikke vist), og resultatene for r > 0,15 ble vektlagt. Økning i kroppsmasseindeks ble funnet å være assosiert med økning i triglyseridnivå og diastolisk blodtrykk med henholdsvis r = 0,26 og r = 0,19. Likeledes var økning i totalkolesterolnivå korrelert med økende diastolisk blodtrykk (r = 0,24) og økende triglyseridnivå (r = 0,26). Totalkolesterol (r = 0,18), triglyserider (r = 0,28) og diastolisk blodtrykk (r = 0,21) var positivt korrelert med vekt. Endring i fysisk aktivitet på fritiden og glukosenivå var ikke korrelert med andre faktorer. Høyde var, ikke uventet, positivt korrelert med vekt.

Endring over alderskohorter

Resultatene stratifisert på femårskohorter fremkommer i figur 2a – j for alle studiene i annen runde av Oslo-undersøkelsen samlet og viser risikofaktorene kroppsmasseindeks, ikke-fastende glukose, totalt serum-kolesterol, triglyserider, systolisk blodtrykk, diastolisk blodtrykk, fysisk aktivitet på fritiden, daglig røyking, høyde og vekt.

Aldersstratifiserte analyser av risikofaktorer målt i 1972/73 og i perioden 1996 – 2001 (benevnt som 2000 i figurene) av totalmaterialet (Oslo II og deltakere fra HUBRO, MoRo, HYRIM, DOIT og LIFE som tilhørte Oslo-undersøkelsens kohort). Presentasjonene er per femårsaldersgrupper registrert i 1972 for a) kroppsmasseindeks (BMI), b) ikke-fastende glukose, c) totalt serum-kolesterol, d) triglyserider, e) systolisk blodtrykk, f) diastolisk blodtrykk, g) fysisk aktivitet på fritiden, h) dagligrøyking, i) høyde og j) vekt

Fremstillingen av hver enkelt risikofaktor viser at økningen i kroppsmasseindeks (fig 2a) blant eldre trolig forsterkes noe pga. redusert høyde med økende alder (fig 2j). Kroppsmasseindeks og vekt er økt i alle aldersgrupper. I alle aldersgrupper kan det ses en økning i glukosenivå (fig 2b). Endringene for totalt serum-kolesterol (fig 2c) og triglyserider (fig 2d) viser samme tendens, med økning blant yngre og nedgang blant eldre menn. Systolisk blodtrykk (fig 2e) er økt i alle aldersgrupper i perioden. Diastolisk blodtrykk (fig 2f) har økt for de yngste og sunket for de eldste. Resultatet er sannsynligvis påvirket av blodtrykkssenkende behandling, som er relatert til alder. I alt 33,2 % (av 6 637 menn) brukte slike medisiner – 12,5 % av de yngste (48 – 52 år) og 35,4 % av de eldste (73 – 77 år).

Mindre fysisk aktivitet på fritiden ble observert i alle aldersgrupper (fig 2g). Antallet dagligrøykere gikk markant ned (fig 2h). Høyden ble redusert med 2,2 cm i gjennomsnitt i perioden (fig 2i), vekten økte i alle aldersgrupper (med mindre relativ økning ved økende alder) (fig 2j).

Endring innen samme alderskohort

For å sammenlikne endringer innen samme alderskohort kan deltakerne født i 1923 – 32 ved den første helseundersøkelsen i 1972/73 sammenliknes med dem som er født i 1948 – 52 (fig 2a-j). Lavere nivåer ble observert for systolisk blodtrykk, diastolisk blodtrykk, totalkolesterol og røyking. Kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet, triglyserider, høyde og vekt økte. Glukosenivået var nesten likt.